Skrevet av aktivister i Oslo.
Årets 8. mars i Oslo ble markert på kraftfullt og kjempende vis, mot vold mot kvinner, mot patriarkatet og til støtte for Palestina og den palestinske motstandskampen. For Kampkomiteen kulminerte årets 8. mars i Oslo da aktivistene deltok i å stanse og isolere en sionistisk provokasjon mot 8. mars-toget.
Dagen ble for Kampkomiteens aktivister innledet med en demonstrasjon på Grønland torg. Markeringen ble gjennomført av Solidaritet med revolusjonen i Iran, Kampkomiteen, Worker-communist Party of Iran – Hekmatist, Kurdisk shora og AntiTyranny International Collective.
Før demonstrasjonen startet ble det spilt energisk, revolusjonær musikk og aktivister mobiliserte de som befant seg på torget til å bli med på demonstrasjonen. Demonstrasjonen var livlig og den energiske stemningen smittet over på flere som passerte torget på vei hjem fra jobb eller skole. Demonstrasjonens enhet mot patriarkat og imperialisme kom tydelig til uttrykk i flere av parolene, som: «Bekjemp vold mot kvinner! – mot patriarkalsk vold og imperialismens kriger», «Støtt den palestinske motstandskampen! Fritt Palestina!» og «Kvinne – Livet – Frihet».
Det ble holdt appeller som fordømte vold mot kvinner og patriarkatet, for en klasselinje i kvinnebevegelsen, om hvordan imperialismens kriger rammer kvinner og om situasjonen i Gaza. Slagord mot patriarkatet, mot imperialismen og for Palestina ble taktfullt ropt av deltakerne.
Markeringen gikk så videre i tog til Youngstorget hvor 8. mars-komiteen i Oslo sitt arrangement begynte. Politiet i Oslo uttaler at 6000-7000 personer deltok, men dette kan være et for lavt anslag. På Youngstorget hadde en mindre gruppe sionister samlet til en provokasjon mot 8. mars-toget, som hadde paroler for Palestina i sitt parolegrunnlag. Politiet har uttalt at sionistene hadde fått tillatelse av arrangøren til å tilslutte seg markeringen. Sionistenes plan var å gjennomføre en propaganda-aksjon for å legitimere Israels folkemord og delegitimere solidaritetsbevegelsen for palestina.
Sionistenes provokasjon vekket en umiddelbar respons. Mange demonstranter kunne ikke akseptere å gå i samme demonstrasjon som sionister. Sionistene opptrådde provokativt og aggressivt overfor demonstranter som bar Palestina-flagg, både verbalt og fysisk. Konfrontasjonene med sionistene utviklet seg samtidig som 8. mars-toget beveget seg ut av torget. Mens 8. mars-toget gikk sin rute gjennom byen omringet Palestina-aktivistene sionistene på Youngstorget og sørget for at de ikke fikk delta. Da sionistene forsøkte å bevege seg i en manøver for å bryte ut, ble de også der blokkert av demonstranter. Da de gjorde sitt siste forsøk på å bryte ut av omringingen og bevegde seg mot startpunkt for demonstrasjonsruten, ble de fysisk forhindret fra å forlate Youngstorget. Demonstranter dannet armlenker og brukte bannere og flagg for å fysisk stoppe sionistene.
Mens sionistene ble konfrontert forsøkte flere av 8. mars-komiteens vakter å hindre konfrontasjonen. Noen av vaktene forsøkte å hindre sionistene fra å delta og noen sluttet seg også sammen med de andre motdemonstrantene, mens andre vakter forsøkte å mobilisere demonstranter til å hjelpe med å splitte Palestina-aktivistene. Ved minst et tilfelle prøvde en av vaktene å ta megafonen til en av demonstrantene. Vaktenes oppførsel er ikke akseptabel, ingen ekte Palestina-venner forsøker fysisk å hindre andres rett til å demonstrere mot Israels folkemord. Uansett hvilken intensjon eller personlig ønske den enkelte vakt måtte ha: vaktenes oppførsel sprer forvirring, bidrar til desorganisering og demobilisering. Det vi trenger er det motsatte: klarhet, organisering og mobilisering.
Å hindre sionister fra å delta i en demonstrasjon er ikke et ordensproblem som kan eller bør løses av en liten gruppe vakter eller av politiet. Det er et politisk spørsmål som må løses gjennom å politisk mobilisere de som er til stede til å kjempe mot og konfrontere sionistene. Og på tross av forsøk på sabotasje og intriger, så lyktes Palestina-aktivistene. Sionistene ble stoppet av antiimperialister og Palestina-venner, av demonstranter i alle aldre, av kvinner og menn. Det alle hadde til felles var at vi ikke akseptere rollen som tilskuer og valgte å kjempe og gjøre motstand. Sionistene ble hindret fra å delta i årets 8.mars-demonstrasjon. Dette er en politisk og moralsk seier!
Takket være alle de som ikke rikket seg, alle som standhaftig sto imot, ble sionistene forhindret fra å komme seg inn i toget. Til slutt måtte sionistene erkjenne nederlaget, og trakk seg tilbake og forlot Youngstorget. Demonstrantene jublet over seieren og feiret denne. Det var mye lidenskap og sterke følelser blant de som hadde deltatt i blokkaden mot sionistene. Da 8. mars-toget fullførte sin rute og kom tilbake til torget fortsatte feiringen av 8. mars og seieren over sionistene med slagord, med palestinsk musikk og kurdisk dans, midt på Youngstorget.
