Av redaksjonen.
7. september var det 17 år siden politiet drepte Eugene Ejike Obiora. Kampkomiteen har markert dagen i Oslo, Trondheim, Bergen og Kristiansand.
Trondheim
I Trondheim ble det holdt en demonstrasjon mot politivold og rasisme på datoen da Obiora ble drept av politiet i Trondheim i 2006. Markeringa startet med appeller fra representanter fra Kampkomiteen, Revolusjonære Kommunister og Rødt fra scenen på torget. Aktivister stilte opp med et malt portrett av Obiora, samt røde flagg og håndplakater. Det ble også delt ut løpesedler med informasjon om drapet på Obiora.
Etterpå deltok mange av de frammøtte i demonstrasjonstog gjennom sentrum. I toget ble det ropt slagord som «rettferd for Obiora», «vi glemmer aldri Obiora», «politi og militær, kapitalens leiehær», «ingen fred uten frihet, ingen frihet uten kamp», «tørk tårene, knytt nevene – kjemp og gjør motstand» og «ingen rasister i våre gater – med eller uten uniform!»
Demonstrasjonstoget endte opp foran politistasjonen, hvor en representant fra Kampkomiteen holdt en appell der det rasistiske drapet ble knyttet til imperialismen, og at imperialister som den norske staten på den ene sida tvinger folk til å søke levebrød her, samtidig som de samme utsettes for systematisk rasisme når de kommer hit. Det ble satt ned et bilde av Obiora sammen med lykter og blomster foran politistasjonen, og holdt ett minutts stillhet. Demonstrasjonen avsluttet med at slagordet «Rettferd for Obiora!» ble ropt taktfast.
Kristiansand
Antirasistisk Agder, African Network KRS, Norsk Folkehjelp Solidaritetsungdom, Latin-Amerikagruppene, Rødt og Kampkomiteen arrangerte markering på torvet i Kristiansand. Deltakerne hadde banner med teksten «Mot politivold og rasisme», flagg, plakater og et bilde av Obiora som det ble lagt blomster foran. Det ble spilt musikk og det ble holdt fire appeller.
Kampkomiteens appell tok opp at politidrapene handler om rasisme og klasse, og at fattige, folk med utenlandsk bakgrunn og folk med psykiske helseproblemer er de som er mest utsatt for statens vold. Appellanten tok opp at norsk politi dreper stadig oftere, at spesialenheten for politisaker avviser og henlegger så godt som alle sakene, at Trond Volden som fra før var anmeldt for vold flere ganger, ikke ble straffa for drapet på Obiora, og at han til og med har blitt forfremma. Problemet ikke er noen dårlige enkeltpersoner, sa hun, men hele etaten som beskytter hverandre, og hele etaten er skyldig i drapet.
Representanten fra African Network som selv er fra Trondheim og Vest-Afrika, som Obiora, fortalte om hvordan drapet har påvirka henne. Hun fortalte om sine egne opplevelser med politivold og maktmisbruk, og at mennesker behandles som om de er uten verdi, og at hun ikke lenger føler seg trygg på norsk politi. At politiet har blitt mer voldelige og sjeldent holdes ansvarlig for sine handlinger, at det ikke har blitt rettferdighet for Obiora, og at den som tok livet hans fremdeles lever et komfortabelt liv. Appellanten krevde rettferdighet for Obiora, en slutt på systematisk rasisme og at menneskerettigheter blir akseptert i Norge.
Solidaritetsungdommene tok opp viktigheten av å være aktive antirasister og stå opp mot rasisme. De tok opp viktigheten av å huske Obioras død, at rasisme dreper, at politivold dreper, og en av appellantene fortalte at hun aldri har lært om denne saken på skolen. Politivold og rasisme slutta ikke etter 2006, men vi ser det fortsatt i verden, Norge og Kristiansand. Den andre appellanten spurte hvordan hun skal kunne tro på at hun er trygg i dagens samfunn, og at hennes fremtidige barn kommer til å være trygge, når dette er virkeligheten.
Appellanten fra Latin-Amerikagruppa tok opp bevæpning av politiet og den manglende rettssikkerheten til de som utsettes for politivold. Han viste til den nylig politivoldsaken i Kongsberg der videobevis viser overdreven bruk av vold, men der likevel tingretten frikjente politiet. Han viste også til flere eksempler politivold, som Sophia Baidoo som ble utsatt for en brutal og rasistisk pågripelse av Trond Volden i 1999, og Tómasz Wacko som ble kvalt av politiet på Mysen 2003, og at utsatte folk med traumatiske opplevelser oftere blir utsatt for politivold. Han tok også opp problemet med politivold i Latin-Amerika, og i Brasil, der politiet i 2019 drepte 6200 mennesker, og politiet brukes som et maktmiddel mot det staten omtaler som sosiale utskudd.
Markeringa bar både preg av sakens alvor og av å være en minnemarkering og en protest, men også av gleden ved å samles og samarbeide. Vi slutter oss til konferansierens ord om at kampen fortsetter – vi har ikke noe valg, og at demonstrasjonen er en god start på videre samarbeid.
Bergen
Aktivister i Bergen gjennomførte en markering for Obiora og mot politivold under parolen «Vi glemmer aldri Obiora!». Flagg fra Kampkomiteen, Revolusjonære Kommunister og Sosialistisk Ungdom var tilstede.
Appellanter fra Kampkommiteen og Revolusjonære Kommunister fortalte om Obiora og om politivold. Flere forbipasserende stoppet og lyttet interessert til appellene.
I appellen til kampkomiteen ble også de kampene som var i Bergen forrige lørdag tatt opp, hvor demonstranter fra Eritrea ble møtt av opprørspoliti, og hvordan hetsen i media etter dette har fremmet mer represjon fra politiet.
Bilder av Eugene Obiora og Morten Michelsen sto foran banneret Morten Michelsen ble drept av politiet i Bergen i 2020. Etter appellene gikk markeringen samlet til politistasjonen der bildene ble stilt opp og det ble tent lys og lagt ned blomster.
Oslo
I forbindelse med dødsdagen til Eugene Obiora har det blitt delt ut og hengt opp løpesedler på Stovner, en arbeiderbydel i Groruddalen.
Les også: