Skrevet av aktivister i Kristiansand.
Arbeidsgruppa for markering av 11. september i Chile arrangerte ei markering til minne om ofrene for kuppet og diktaturet.
Arbeidsgruppa for markering av 11. september i Chile består av Latin-Amerikagruppene, Kampkomiteen og enkeltpersoner. NKP, Rødt, SV og MDG var tilslutta markeringa som ble arrangert 29. september. Årets markering fokuserte spesielt på tvangsforsvinningene, altså alle de som ble bortført av regimet i forbindelse med kuppet og diktaturet. Mange av de som ble kidnappet av regimet har aldri kommet til rette igjen. Barn som ble arrestert med foreldre sine eller som ble født i fangenskap, ble adoptert vekk med tvang til familier som støtta regimet, og mange av disse kjenner ikke sin egen bakgrunn.
Arrangementet i Kristiansand ble innleda av en som opplevde kuppet, som blant annet sa om kuppet 11. september 1973: «Denne fryktelige datoen som forandret livene til oss alle, som knuste drømmene våre, som tok fra oss mange kjære, som dømte oss til eksil. Så mange som ble igjen underveis, så mange som mista livet på de grusomste måter og midt i frykt. Så mange torturerte, så mange savnet. Vi mangler mer enn tusen landsmenn, og de mangler for oss alle, ikke bare for deres slektninger, fordi kuppet påvirket oss alle.»
Etter et minutts stillhet ble det holdt appeller fra alle de tilslutta organisasjonene. Det var allsang av Lillebjørn Nilsens sang «Victor Jara», og det ble lest opp dikt av Pablo Neruda, og tekstutdrag fra boka I dag er fortsatt alltid.
Det deltok rundt 90 personer i alle aldre på arrangementet, og det var god stemning i spisepausen der det ble servert empanadas. Under den påfølgende konserten med gruppene Masikuna og Canto Libre deltok folk på de kjente sangene, og kvelden ble avslutta med sangen «El pueblo unido jamás será vencido» der alle reiste seg og sang med på teksten og ropte slagord.
Kampkomiteens appell:
Kjære kamerater og venner.
I år er det 50 år siden kuppet i Chile,
da den reaksjonære USA-lakeien Pinochet tok makta.
Han forsøkte å drukne håpet om sosialismen i ei elv av blod.
Dette gjorde han i konspirasjon med CIA, United Fruit Company,
USAs krigs-arkitekt Henry Kissinger, og den råtne overklassen i Chile.
Kuppet ble begynnelsen på en lang periode av brutal undertrykking.
Militærjuntaen til Pinochet kidnappa, torturerte, drepte og drev mennesker på flukt.
Samtidig inviterte de nordamerikanske og europeiske selskap inn i landet,
for å plyndre ressursene og utbytte bøndene og arbeiderne.
Offisielle tall sier at 30.000 ble torturert, mer enn 2.200 ble henretta,
200.000 ble drevet til eksil i utlandet,
og et ukjent antall mennesker forsvant inn i hemmelige konsentrasjonsleirer.
En offisiell rapport sier at mer enn 1.200 mennesker forsvant,
kidnappa av regimet, uten at det er kjent hva som skjedde med de.
Det er grunn til å tro at disse tallene er for lave.
Disse konkrete overgrepene har mange skyldige og medskyldige.
Pinochet var den øverste ansvarlige, men han var bare ei dukke for yankee-imperialismen.
Pinochets blodige hender var festet til tråder som gikk hele veien til Washington.
Storbritannias Margaret Thatcher omtalte Pinochet for alltid som sin venn,
og takka han for å ha brakt demokrati til Chile.
Og rundt seg hadde han lydige og villige junta-generaler, kapitalister og godseiere.
De konkrete overgrepene er selvsagt det verste.
Men det er også en grusom forbrytelse, at de skyldige enda ikke har fått sin straff.
Torturister og mordere går fremdeles rundt i Chile som frie menn.
Og deres oppdragsgivere, imperialistene, kapitalistene og generalene,
har slett ikke blitt stilt til ansvar overfor folket.
Dette er en stor skam, men vi som er samlet her i dag,
er bare et av de mange bevisene på at folket ALDRI glemmer.
Vi glemmer ALDRI våre falne helter og kamerater.
Og – vi glemmer ALDRI bødlene og de ansvarlige herrene.
De vil bli holdt til ansvar en dag.
VI holder dem til ansvar i dag.
Vi minnes alle som falt som ofre for bødlene.
De lever videre i kampen.
Kampen fortsetter til Chile er fritt fra imperialismen,
til de ansvarlige har fått sin dom av folket,
og til Chiles arbeidende folk har makta i sitt eget land.
