Av redaksjonen.
7. september 2006 ble Eugene Ejike Obiora kvalt til døde av fire politimenn i Trondheim. Dagen markeres med demonstrasjoner mot rasisme og politivold.
Kampkomiteen skal delta i markeringer i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand:
Trondheim: Torget kl. 17
Kristiansand: Øvre torv kl. 17
Oslo: Grønland torg kl. 18
Bergen: Vågsallmenningen kl. 18
Markeringene tar utgangspunkt i Obira-saken, men reiser kampen mot all politivold, all rasisme fra politiets side og kampen for rettferdighet for alle de som er drept av politiet, både før og etter 2006. De seneste årene har antallet drepte økt markant, med mer utstrakt bevæpning av politiet.
Bakgrunn for markeringene
De fire som drepte Obiora, inkludert mannen med hendene rundt halsen hans, fikk aldri noen straff. De ble ikke engang tatt ut av tjeneste. Etter mordet ble de «frifunnet» av politiet som etterforsket saken, og hovedmannen er siden blitt forfremmet. De siste årene har han til stadighet vært i media som innsatsleder på en rekke saker i Trondheim.
Obiora-sakens detaljer er brutale og sjokkerende. Fire politifolk, hvorav minst to av dem var over 190 cm høye og over 100 kg tunge, hevder at den ubevæpnede og vesentlig mindre mannen Obiora, var en så stor trussel at de måtte presse han ned i asfalten, med kne i ryggsøylen og kvelertak rundt halsen, selv etter at han var i håndjern. To av gjerningsmennene hevder Obiora løp rundt på sosialkontoret (nå NAV), med de to på ryggen. De har hevdet at Obiora var vill i blikket og frådet, og at det var Obiora selv som avgjorde hva som skjedde: Obiora var ansvarlig for at de drepte ham.
Obiora er verken den første eller siste som er drept av norsk politi. Men saken fikk en voldsom symbolsk kraft, blant annet fordi Obiora var ubevæpnet og en rekke vitner har beskrevet det brutale mordet. Blant annet har sykehuspersonell reagert kraftig på at den livløse mannen ble lagt i baksetet på en politibil, med ansiktet ned i gulvet og hendene fortsatt i håndjern, og at beina hans falt ut da de åpnet døra ved akuttmottaket. Eugene Obiora var med andre ord presset inn som alt annet enn et menneske, i en situasjon hvor han var blitt kvalt til døde.
Mordet ble raskt identifisert som relatert både til klasse og hudfarge. Eugene Ejike Obiora var opprinnelig fra Nigeria og han ble pågrepet på et sosialkontor, etter å ha fått avslag på en søknad som blant annet kunne finansiert en bursdagsgave til sønnen. Obiora var eldste sønn i sin familie, og sendte penger hjem til sine gamle foreldre og for å finansiere skolegang for yngre søsken. Obiora kom fra en undertrykt nasjon, i en verden hvor blant annet norske oljeselskaper tjener enorme profitter på å utbytte slike land. Nigeria er rikt på olje, men landets sønner og døtre ser seg ofte tvunget til å reise utenlands for å finne et livsgrunnlag. Profitten kommer nemlig ikke folket i Nigeria til gode, men havner derimot på plussiden av Equinors regnskaper for virksomhet i utlandet.
Noen ønsker ikke å se sammenhenger i vår verden. De ønsker å se alle mennesker som isolert fra sin kontekst, og også selve drapet på Obiora har slike mennesker klart å «analysere» i stykker. Spesialenheten, politiet som etterforsket mordet, har delt hendelsesforløpet opp i en serie små biter, hvor politiet isolert sett aldri har gjort noe kriminelt. I en del blir Obiora kvalt av politiet. I en annen del slutter Obiora å puste fordi han hadde underliggende sykdommer. I en tredje del ligger Obiora trengt sammen i baksetet av en politibil. I en fjerde ankommer Obiora akuttmottaket hvor han erklæres død. Politiets etterforskning viste ingen kriminell handling, i noen av disse bitene av hendelsen, selv om halsgrepet strengt tatt bare kan brukes av politiet i nødverge. Politimennene hadde blitt advart på politiskolen, både mot halsgrep og mageleie. Obiora ropte at han ikke fikk puste og at han ble drept, men spesialenheten hørte aldri ropene. Dette kan stykkes opp i små små biter, men om vi setter bitene sammen, får vi et klart bilde.
En fattig afrikansk og svart mann ble i desperasjon så sint, at han nektet å forlate sosialkontoret. Dette i en verden hvor europeiske stormakter har plyndret Afrika, og tvunget slike som Obiora å reise fra familie og hjemsted, for å finne noe å leve av. En far, bror og sønn, som er ubevæpnet og ikke har løftet en hånd mot noen, blir pågrepet brutalt for å ha nektet å akseptere et avslag på sosialstøtte. Under pågripelsen dreper politiet ham, med et ulovlig halsgrep og et mageleie som etter Floyd George-saken er blitt notorisk kjent over hele verden. Hovedmannen er anmeldt mange ganger før for rasistisk politivold. Alle de fire blir frikjent av sine egne, politiet forfremmer dem og de politiske ansvarlige toer sine hender og aksepterer det hele.
Kort sagt: Et rasistisk og brutalt mord er blitt utført av politiet i Trondheim, og hele systemet, hele den imperialistiske norske staten, har godkjent mordet.
Vi stadfester igjen: De reaksjonæres overgrep glemmes ikke, og det kommer en dag da noen må betale for all uretten som er begått. Den som frikjennes av den borgerlige staten, er slett ikke frikjent av av den høyeste myndighet som finnes på jorda; massene selv.
Denne uka har aktivister fra Kampkomiteen hengt opp plakater i flere byer for å mobilisere til markeringa 7. september. Disse bildene er fra Trondheim, nabobyen Stjørdal og strekninga mellom byene. Det ble også hengt opp plakater for å spre informasjon om folks rettigheter mot politiet. Aktivistene forteller at flere forbipasserende var interesserte og reagerte positivt på plakatene.
Bergen:
Kristiansand: