Av redaksjonen
Vi oppfordrer alle våre lesere, vi oppfordrer alle lokale kampkomiteer, til å markere 8. mars på gata i år som alle år. Krisa og pandemien rammer verdens fattige og arbeidende kvinner som en tsunami av utbytting og undertrykking. Bare kampen og motstanden, bare enheten i kampen, gir kraft til å stå imot og å marsjere videre gjennom denne bølgen av undertrykking, for å skape vår egen bølge for kvinnekamp og virkelig likestilling.
Krisa i systemet har ikke gått noen vei. Den rammer verdens fattige og arbeidere svært hardt. Mange mister jobben og atter andre er permitterte. Sammen med den økonomiske krisa står verden i en global pandemi – en pandemi som makthaverne har latt spre seg under parolen “flat ut kurven”. De har aldri hatt som mål å stoppe viruset helt, for det ville vært umulig uten å tape enorme pengesummer. Det hadde heller ikke vært mulig med dagens helsevesen, som disse makthaverne har sulteforet i flere tiår. Kort sagt: Makthaverne har et uomtvistelig ansvar for den krisa og de lidelsene som massene møter.
Men det er intet nytt under sola. Slik var det ikke bare i 2020, men også i 2019 og 2018. Vår verden er en verden der fattige står uten mat, samtidig som storselskaper brenner korn og tømmer ut melk. I denne verden der arbeiderklassen og verdens fattigste bærer verdens byrder på sine skuldre, rammes kvinnene i folket dobbelt. Patriarkatet lenker disse i dobbel undertrykking. Kvinner bærer større byrder på jobb, for lavere lønn, og kvinner bærer større byrder i familien, og gjør dermed et ekstra gratisarbeid for kapitalen.
Både pandemi og krise rammer de arbeidende kvinnene ekstra hardt. I utelivsbransjen, i hotellene, på sykehusene, på skolene, ved aldershjemmene er det enten slik at kvinner permitteres og mister jobben, og dermed inntekta si, eller slik at de som har jobb må jobbe lengre og flere skift. I både helsevesen og skoler, kvinnedominerte sektorer, er folk slitne. Folk var slitne før pandemien, og myndighetene har lagt ekstra byrder til børa disse bærer. Det er ingen dugnad slik statsminister Solberg frekt og arrogant omtaler det som. Kapitalisme har aldri vært noen dugnad, på noe annet vis enn at de som er nederst arbeider delvis gratis for de som er på toppen.
Også psykiske problemer, vold i hjemmet, overgrep og rusmisbruk, rammer kvinner og også barn tungt. Varsellampene blinker overalt. De som jobber med det advarer om store mørketall. Patriarkatet har alltid bygget på vold mot kvinner. Kvinneundertrykkinga har mange former, men volden forsvant aldri. Hvert år kommer 20.000 henvendelser til norske krisesentere. 1 av 10 kvinner sier de har opplevd “alvorlig fysisk vold” i nære relasjoner. Og dette systemet hvor alt kan kjøpes og selges, har videreført prostitusjonen i all slags former. Dette er også vold mot kvinner, og all forskning viser senskadene, de psykiske problemene og utbredelsen av tvang og rus i den såkalte “sexindustrien”.
Vi opplever at pandemien brukes som påskudd for å kvele protester og nekte oss våre grunnleggende demokratiske rettigheter. Politistaten vokser i dette kontrollsamfunnet som har løpt løpsk. Demonstrasjonforbud og økt overvåking står på agendaen. Ikke bare i Norge, men i Polen hvor selvbestemt abort er angrepet med nye innskrenkninger og i Spania hvor man får fengselsstraff for å ytre seg mot staten og kongehuset. De vil undertrykke folkets kamp og motstand, men vi vet at mer undertrykking avler mer motstand.
Det er på denne bakgrunn vi reiser nødvendigheten om å ta til gatene på 8. mars, uansett hva partiene, mediene eller politiet sier. 8. mars kan ikke knebles, kan ikke forbys, kan ikke undergraves – særlig ikke i dag hvor hundretalls millioner kvinner har fått et dobbelt knyttneveslag i ansiktet av krisa og pandemi-tiltakene. Man kan ikke sitte i det rike og relativt uberørte Norge, hvor de fattigste og mest utsatte på ingen måte er uberørt, og lukke øynene og holde seg hjemme på 8. mars.
Vi vil ta til gatene med slagordet “Kjemp og gjør motstand!”, fordi dette er hvordan verden gjør framskritt og hvordan vi kan gjøre slutt på helsekrise og økonomiske kriser. Fordi det er vårt svar på arbeidsløshet, kutt i velferden og økt represjon. Vi vil ta til gatene med slagordet “Bekjemp vold mot kvinner!” fordi vi aldri glemmer at kvinneundertrykkingas mange former springer ut av menns vold mot kvinner, og at disse formene også konsentreres nettopp i den fysiske og psykiske volden som utøves mot kvinner over hele verden, også her. Altså er den patriarkale volden både begynnelse og slutt for patriarkatet, både årsak og resultat.
Slagordene henger videre sammen, for vi appellerer ikke til staten og politiet for å beskytte kvinner mot vold. Vi vet at disse selv er voldsutøvere. At den norske staten lar bombene regne over verdens fattigste kvinner. At politiet henlegger og nedprioriterer saker, og gjerne selv kan være de sjåvinistiske kvinnehaterne, slik vi har sett i 2020 gjennom avsløringer og skandaler av seksuell trakassering innen politiet. Svaret på vold mot kvinner er å organisere kvinner til kamp og motstand. Det er å gjøre kvinner til en kampenhet mot patriarkatet, mot menns vold mot kvinner, og mot alle andre former for kvinneundertrykking. Det er kampen for økonomisk selvstendighet, heltidsstillinger, mot seksualisert reklame og skjønnhetstyranni, for barnehager og mot hjemmeskole. Løsningen er å mobilisere, politisere og organisere kvinner som en mektig bølge mot patriarkatet og hele systemet.
Bli med på 8. mars! Fremad, ut på gata, ut til kamp!
Les om Kampkomiteens 8. mars i 2020:
Bilder fra 2020:
Slagord:
Kjemp og gjør motstand!
All makt til folket!
Bølge for bølge, slag for slag – mot imperialisme og patriarkat!
Ingen fred uten frihet, ingen frihet uten kamp – knus imperialismen!
Antifascisme er sjølforsvar – alltid, overalt, med alt vi har!
Alerta, alerta, antifascista!
Kampen fortsetter, fascismen skal knuses!
Styrk den internasjonale solidaritet!
Slå tilbake – knus patriarkatet!
Vi er alle antifascister!
Viva, viva, viva Palestina!
Biji biji Kurdistan! Lenge leve Kurdistan!
Kamp mot krise og represjon – kvinnefrigjøring krever revolusjon!
Tørk tårene, knytt nevene – kjemp og gjør motstand!
Nei til dugnad for de rike – la dem betale sin egen krise!
Kamp mot kapital og patriarkat, fram for en ny arbeiderstat!
Ikke la dem splitte oss, slutt dere sammen for å slåss!
Motstand mot stat og kapital – kampen for befrielse er internasjonal!