Kampkomiteen er stiftet! 9. februar møttes 20 delegater fra flere byer og tettsteder fra alle fem landsdeler, for å stifte en ny organisasjon under parolen “All makt til folket!”.
Innkalling var sendt ut av organisasjonskomiteen for en ny front. Denne komiteen besto av lederne fra Aktivistkomiteene i Oslo, Bergen og Trondheim. Disse fikk på slutten av 2017 i oppdrag å sette i gang arbeidet for en ny organisasjon.
Behovet og grunnlaget for en ny front, var i aktivistgrupper og lokallag flere steder i landet, hovedsakelig fra Aktivisten i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand, samt lokallag av Nye SOS Rasisme i flere av disse byene og andre byer. Disse dannet flere steder Aktivistkomiteer i 2017 og 2018, der den nye organisasjonen ble diskutert. Komiteene har vært aktive mot fascisme og imperialisme.
Den 9. februar 2019 ble stiftelsesprosessen fullført. Delegatene tok stilling til forslag til program og vedtekter, en arbeidsplan og en ny ledelse. Det var livlige og gode diskusjoner på de fleste punktene på møtet. Og møtet var preget av energisk optimisme. Lokale aktivister i Oslo sto for innkvarteringen, møtestedet og – ikke minst – herlig mat. Både organisatorer og alle aktivistene som bidro – særlig kjøkkensjefen – gjorde en viktig jobb, som sørget for en god ramme for møtet.
En rød tråd på møtet, var standpunktet for at Kampkomiteen ikke blir en “vanlig” norsk frivillig organisasjon. Den vil ikke søke statsstøtte, men vil tvert imot være en selvstendig og opprørsk organisasjon. Det vil bli en organisasjon som ser staten som en motstander, og dermed ikke kan være finansiert av den. Dagens “NGOer” (frivillige organisasjoner) er i hovedsak finansiert av staten, og utgjør i praksis en del av det utvida statsapparatet. De ledes ofte av politikere fra systempartiene, og får funksjon som en betalt opposisjon.
Dette var et viktig poeng, også fordi en del av aktivistene har vært aktive i SOS Rasisme, der ansvarlige ledere gjorde enorme feil i spørsmålet om statsstøtte. Disse feilene førte til organisasjonens undergang, en svær rettsprosess og en omfattende politi-kartlegging og trakassering av aktivister og medlemmer.
Et annet poeng er at organisasjonen ikke blir en vanlig “venstreside”-organisasjon, og ikke skal begrense seg til å arbeide med kun antirasisme. Organisasjonens bærende prinsipp er makt til folket, å politisere, mobilisere og organisere folk, og særlig de fattigste og mest undertrykte, til kamp for egne krav og interesser. For eksempel kan Kampkomiteene gå inn i kamp mot gentrifisering, for lokalsjukehus, og mot bomringer og andre byrder for fattige og arbeidsfolk.
Etter møtet og en kort middag, deltok de fleste fra stiftelsesmøtet på et åpent diskusjonsmøte. Fire aktivister holdt hvert sitt innlegg til diskusjon. Første innlegg, holdt av en ung aktivist, handlet om Norge som imperialist og yankee go home! Andre innlegg stilte spørsmålet “Antifascismen – må den være tannløs for å være brei, eller kan vi drive folkelig militans?” Det tredje innlegget stilte spørsmålet “Opprør med statsstøtte?” og svarte “Nei takk!” før aktivisten delte noen tanker om hvordan bygge ulydig folkebevegelse. Det siste innlegget hadde tittelen “Fra gule vester til riots i förorten, massene er misfornøyd med hva kan de oppnå?” og kameraten trakk paralleller fra Gule vester i Frankrike og opptøyene i marginaliserte forstader i Sverige, til Grønland og Tøyen i Oslo.
Flere av innleggene var flammende, og førte til diskusjon. Samtidig var møtet noe preget av at mange av deltakerne allerede hadde sittet på møte hele dagen. I ettertid oppsummerte noen av organisatorene at det ikke var gjennomtenkt nok å legge opp et så intensivt opplegg. For etter det åpne møtet fulgte konsert og fest, som fortsatte til langt på natt. Visekollektivet organiserte musikken, og en rekke flotte musikere opptrådte med visesang og gitar. Både nordnorsk og latinamerikansk musikk, både politisk og ikke fullt så politisk, skapte god stemning.
Og tross intensivt program, var det en rekke flammende innlegg i løpet av dagen. Det var tydelig at Kampkomiteen og dens program vekker entusiasme blant aktivistene. Organisasjonen vil bli et viktig verktøy for å organisere til kamp og motstand i folket, og hovedsakelig de fattigste og mest undertrykte.
Kameraten som innledet til stiftelsesmøtet avsluttet åpningstalen slik:
“Vi skal ikke ha illusjoner om at dette blir enormt med det første. Å bygge en bra organisasjon tar tid. Vi har en del erfaringer, men vi er unge, finnes på få steder og starter uten penger. På den andre sida – det vi ønsker og metoden vi vil oppnå det på er unik i Norge. Vi har tillit til folket og vi vet at folket kan skape alt! Hvis vi lykkes i å politisere, mobilisere og organisere en del mennesker fra folkedypet, så kan vi få til svært mye! Verden er ustabil. Selv i Europa brenner biler. Skoleungdom streiker hver uke for klima. Hele bygder mobiliserer for lokalsjukehus. I Venezuela truer krigen, truer med massemord for USA-imperialismen slik vi har sett i Syria, Irak, Libya og Afghanistan. Det vi gjør i dag er et lite skritt, et av våre første små skritt, men det er likevel inderlig viktig! For vår lille ild slutter seg til så mange andre små flammer. Og sammen kan de lyse opp hele kloden vår.”
Man kan håpe denne visjonen vil prege Kampkomiteens arbeid og gi den et godt perspektiv og en god ånd.
