Skrevet av aktivister i Trondheim
Lørdag 31. mai deltok Kampkomiteen på to demonstrasjoner. Den faste lørdagsdemonstrasjonen, og motdemonstrasjon mot SIAN.
Den ukentlige demonstrasjonen for Palestina i Nordre gate samlet flere tittalls demonstranter som stilte seg i sirkel. Konferansieren startet med å si at det var ekstra viktig å demonstrere denne dagen siden SIAN skulle holde markering senere, og alle som kunne ble oppfordret til å delta på motmarkering.
Appellantene, fra Rødt og Studenter for Palestina snakket om hvor viktig støtten er etter som det er vanskelig å få gjennomslag for solidariteten på Storting og i LO, og skuffelse over NTNUs holdning til spørsmålet og studentaktivister mens dødstallet har oversteget 60 000 palestinere hvorav 20 000 barn. Det ble løftet fram at mange har bidratt til en pågående innsamlingskampanje. Etter appellene ble det allsang og roping av slagord.
Motdemonstrasjonen mot rasistene i SIAN ble knyttet til solidaritet med Palestina ved at det var mange palestinske flagg og det ble ropt slagord for Palestina. Rasistene startet også med å håne palestinasolidariteten idet demonstrantene begynte å overdøve de hatske tiradene og tåpelige forsøk på utdriting av motdemonstranter – inkludert barn – som skulle vare i to timer, med buing og taktfaste slagord som «Ingen Rasister i våre gater!» og «SIAN ut av Trondheim!» Rasistene har bekreftet at overdøvinga i stor grad lyktes, gjennom klaging i borgerlig media.
Den elendige forestillinga med koranbrenning som «høydepunkt» kunne selvfølgelig ikke funnet sted om ikke politiet hadde beskyttet SIAN mot de hundrevis som viste motstand og avsky. På forhånd hadde politiet varslet fly- og droneforbud over sentrum og at det ville bli etablert områder for motdemonstrasjon og tilhørere. De hadde satt opp flere franskgjerder og overvåket med drone.
Ettersom «demonstrasjonssonen» var en inngjerding valgte de fleste demonstrantene å stå utenfor denne. I Tillegg til slagord ble det spilt musikk fra et anlegg og aktivister delte ut vann slik at ropingen kunne holdes i gang. Politiet kunne ikke hindre at det ble demonstrert utenfor innhegningen, men gjorde det de kunne for å holde denne til et hjørne ved å slå ned på megafonbruk, gjerderisting, flytte folk som forsøkte å agitere bort fra mengden, og å ha mye uniformert- og sivilt personell bak og blant demonstrantene. I tillegg til politiet gjorde også toppolitikere og fagforeningspamper sitt for å dempe folkelig motstand ved å holde en egen markering et annet sted i sentrum. Likevel lyktes demonstrantene som kjempet for å overdøve hetsen.
