Av redaksjonen.
7. september var det 16 år siden Eugene Obiora ble drept av politiet i Trondheim. Dagen ble markert i Trondheim, Oslo, Bergen og Kristiansand og vi deler her rapporter og bilder som er sendt inn fra aktivister i disse byene.
Trondheim
I Trondheim ble dagen markert med demonstrasjon. Kl 17.00 ble det holdt appell på torget. Flere møtte opp for å høre på og mange tok imot løpesedler. Deretter ble det ropt slagord før oppstilling til tog. Flere ble med i toget som gikk til politistasjonen. I toget ble det ropt slagord som “Rettferd for Obiora, rettferd for Mirza!”, “Ingen fred uten frihet – ingen frihet uten kamp!” og “Politi og militær, kapitalens leiehær!” Ved politistasjon ble det holdt en ny appell og ropt slagord før demonstrasjonen løste seg opp. I appellene ble det lagt vekt på at rasisme og vold fra politiet er systemisk.
Utdrag fra en av appellene:
“Dette drapet var ikke et enkelttilfelle. Obiora er verken den første eller siste som er drept av norsk politi, og politiet i Norge dreper stadig oftere. Siden 2019 har fem personer blitt drept av norsk politi. Felles for disse fem personene var at de hadde psykiske helseproblemer, og at ingen av dem var bevæpna med skytevåpen. Én av disse personene var Mirza Osmanovic, som ble skutt og drept av politiet i Sarpsborg i fjor. Vitner forteller at politiet skjøt minst fire skudd. Vi har sett bilder der han ligger på bakken, med en liten kniv liggende et par meter unna. To politifolk holder ham nede og en annen nærmer seg med maskinpistol. På et nytt bilde er Osmanovic død, skutt av to betjenter.”
Oslo
Det ble holdt en demonstrasjon i Oslo som krevde rettferdighet for Obiora og Mirza. Demonstrasjonen startet på Grønlands torg med musikk, slagord og appeller. Deretter beveget demonstrasjonen seg samlet videre mot politihuset på Grønland hvor det ble holdt appeller og musikalske innslag. Demonstrasjonen var svært livlig og slagordene «Obiora , det var drap – morderen, den norske stat og «Mirza, det var drap – morderen, den norske stat!» runget kraftfullt gjennom gatene på Grønland. Budskapet ble varmt ønsket velkommen fra lokale beboere som ropte med, applauderte og knyttet nevene når demonstrasjonen beveget seg gjennom bydelen denne varme septemberdagen.
Bergen
I Bergen ble det holdt en markering for Obiora. Det ble holdt rørende appeller om Obiora, og om politivold og rasisme. Det ble holdt opp et banner med teksten “Vi glemmer aldri Obiora” og et bilde av Obiora ble stilt ut sammen med blomster og lys.
Flere forbipasserende kom og viste støtte til markeringen ved å knytte neven til hilsen. Andre som aktivistene kom i kontakt med fortalte om egne erfaringer med politi og trakassering.
En appellant pekte på hvordan antirasistiske aktivister blir anklaget for å kopiere USA, når man arrangerer demonstrasjoner for Black Lives Matter, samtidig som politiet i Norge ikke blir anklaget for å kopiere amerikanske tilstander når de dreper fattige, sjuke eller mørkhuda folk.
En annen appellant sa at så lenge det finnes rasisme og urett, så må folk bry seg og snakke ut mot det. Vi kan ikke og vil ikke akseptere det!
Etter appellene ble diktet «Hvem har skylda for at Obiora ikke lever?» som tidligere har blitt spilt av på en markering i 2020 i Trondheim, spilt av.
Deretter gikk markeringen bort til politihuset hvor det ble holdt ett minutts stillhet og et portrett av Obiora, sammen med lys og blomster ble satt på trappa.
Kristiansand
I Kristiansand arrangerte Kampkomiteeen, Rød Ungdom, Sosialistisk Ungdom, Rødt og Antirasistisk Agder ei markering på torvet. Aktivistene hadde med røde flagg, og plakater og bannere mot politivold og rasisme.
Det ble holdt fire appeller. Historien om hva som hendte med Obiora ble fortalt, og flere av appellantene tok opp problemet med spesialenheten, at nesten alle saker henlegges eller ender i frifinnelse og at politiet etterforskes av sine egne.
En appellant tok opp fengselsvesenet, med umenneskelig behandling av innsatte, mangelfull oppfølging av psykisk helse og de innsatte topper selvmorsstatisikken.
En appellant sa at da hun for ei uke sia ble spurt om å holde appell så visste hun ikke hvem Obiora var. De hadde aldri lært om saken på skolen. Dette gjaldt flere av deltakerne på markeringa, og viser viktigheten av å fortsette å markere dagen, ikke la saken bli skjult, ikke glemme Obiora.
Utdrag fra Kampkomiteens appell:
“Obiora var eldste sønn i familien, og sendte penger hjem til sine gamle foreldre og til å finansiere skolegang for yngre søsken. Obiora kom fra en undertrykt nasjon, i en verden der blant annet norske oljeselskaper tjener enorme profitter på å utbytte slike land. Nigeria er rikt på olje, men landets sønner og døtre ser seg ofte tvunget til å reise utenlands for å finne et livsgrunnlag. Profitten kommer nemlig ikke folket i Nigeria til gode, men havner derimot på plussiden av Equinors regnskaper for virksomhet i utlandet.”
Rettferdighet for Eugene Obiora!
Vi glemmer aldri Obiora!