Skrevet av aktivister i Kristiansand
Den 5. og 6. mai var det demonstrasjoner mot Sian i Arendal og Kristiansand. Til tross for politiet og kommunens iherdige forsøk på å avlyse eller dempe motdemonstrasjonene, møtte det opp mange for å protestere i begge byene.
I Arendal satte politiet inn store ressurser for å sikre at fascistene fikk gjennomføre, og valgte å la deres torgmøte gå foran innbyggernes mulighet til å benytte seg av både torvet og biblioteket. De hadde godt over 50 politi på området, samt politihunder og droner. Alle motdemonstranter ble sjekka for våpen, flagg og ting som lager lyd. Til media begrunna de det med opptøyene i Sverige i påska og den kraftige motstanden mot Sian i Sandefjord 23. april og frykt for at det skulle komme motdemonstranter fra nabobyene.
Arrangementet ble først flytta fra lørdag til torsdag. Flere aviser har tatt opp om grunnen kan være å gjøre det vanskeligere for tilreisende motdemonstranter. Så ble det på kort varsel flyttet fra Sam Eydes plass til torvet, angivelig på grunn av andre arrangementer. Dette gjorde at biblioteket måtte holde stengt siden politiet satte opp sperringer som dekket inngangen. Butikkene rundt torvet valgte også å holde stengt, og en populær lekeplass ble også stengt inne bak politiets sperringer.
Også foreninga Arendal Sentrum gjorde sitt ytterste for å motarbeide protesten mot rasistene. Noen timer før demonstrasjonen sendte de en e-post til Sosialistisk Ungdom (SU), som skulle delta på en Snu ryggen til-demonstrasjon arrangert av Rødt og Arendal på skeiva. Arrangørene selv ble ikke kontakta av handelsforeninga, som antagelig tenkte det ville være lettere å bruke autoriteten sin mot ungdom, og prøver skremme dem med at de vil framstå i et dårlig lys, og å gi dem dårlig samvittighet for å ødelegge for andre om de møtte opp. I e-posten, som er blitt delt på Facebook, står det:
«Jeg er leder for Arendal sentrum btw, vi synes dette er veldig trist om dere gjennomfører. Ungdommens bystyre, ordfører, alle organisasjoner som jobber rundt sentrum, alle bedrifter i byen og VELDIG mange private har startet en stor kampanje for at Arendal skal være byen som lar dem stå alene. Så er det dere, som har dette som kampsak som skal gå mot og sørge for at Sian får oppmerksomheten de ønsker. Dere burde virkelig revurdere dette, alle som har jobbet i flere uker med dette vil jo legge merke til at det er deres org som gir dem akkurat det de ønsker. Har dere et ? Så kan jeg få ordfører til å ringe dere å fortelle om kampanjen? Dere burde gått i front og vært de som jobbet sammen med resten av Arendal og ikke mot tenker jeg.»
Men SU møtte opp, og deltok godt med slagord sammen med støydemonstrasjonen til Antirasistisk Agder, Rød Ungdom, IMT og Kampkomiteen. I tillegg til slagord ble det blåst i fløyter, spilt musikk og sunget kampsanger.
Dagen etter var det motdemonstrasjon i Kristiansand, arrangert av Antirasistisk Agder, RU, SU, Rødt, Ubuntu Afrika Kristiansand, NKP og Kampkomiteen. Sian hadde fått tildelt standplass midt i den travleste gata i byen, under kommunens “demokratiuke”. Politiet, kommunale og frivillige “dialogverter” og religiøse ledere gjorde alt de kunne for at SIAN fikk gå rundt og snakke med folk og dele ut flyers. De fikk også gå å filme motdemonstranter med kameraene bare noen cm fra ansiktene deres.
Kort tid innen demonstrasjonen ble starttidspunktet endra fra kl. 15 til 14, og på den måten ble det enda vanskeligere for motdemonstrantene å rekke det etter skole og jobb. Folk med ryggsekk, og alle som kunne se ut som aktivister, ble stoppa og grundig undersøkt, og verken flagg, megafoner eller instrumenter var tillatt å ta med gjennom gågata. Sperringene politiet hadde satt for motdemonstranter var så langt unna i forhold til hvor tett SIAN fikk gå innpå folk i gata, at aktivistene ikke godtok plasseringa, men stilte opp med tre bannere på innsida av sperringene, og ikke bak. Etterhvert blanda motdemonstrantene seg med folkemengden som sto samla rundt SIAN..
Underveis i flyerutdelinga ble SIANistene konfrontert av antirasister som sto tett rundt dem og ropte slagord. SIAN klaget over at ikke politiet hold motdemonstrantene på avstand, og politiet gjorde en ytterligere innsats for å sørge for at SIANs deltakelse under “demokratiuka” skulle gjennomføres, på bekostning av antirasistenes rett til å demonstrere. Slagordroping og konfrontasjoner ble raskt forsøkt stoppa, en rekke personer måtte legitimere seg og ble skrevet ned på ei liste, og noen ble også bortvist fra sentrum. SIAN var tydelig fornøyd med at de fikk politiets hjelp til å trakassere motdemonstranter, så de fikk snakke med folk på gata. I begge byene fikk politiet ros av rasistene etter demonstrasjonen, og Lars Thorsen karakteriserte Agder-politiet som strålende.
Dagen ble avslutta med en antirasistisk fest for å feire det gode samarbeidet og to dager med motdemonstrasjoner under vanskelige forhold.
