Skrevet av aktivister i Kristiansand.
8. april er den internasjonale dagen for rom og romani/tatere, og dagen ble i år markert for første gang i Kristiansand. Dagen har siden den internasjonale verdenskongressen i London i 1971 vært en politisk dag for anerkjennelse av rom som selvstendig nasjon. Det er ikke et krav om land, men det er en kamp mot forfølgelse, undertrykking, diskriminering og gjentatte forsøk på biologisk og kulturell utrydding.
Rom er et av de mest forfulgte og diskriminerte folkeslagene Europa. Mellom 220.000 og 500.000 reisende ble drept av nazistene, som mente de tilhørte en underlegen rase. Noen ble drept i massakrer og noen i konsentrasjonsleirer. Den norske «Sigøynerparagrafen» ble brukt til å hindre norske rom adgang til Norge, og etter 2. verdenskrig ble også denne loven brukt til å stoppe norske holocaustoverlevende romer på grensa. I dag blir romer på flukt fra Ukraina diskriminert. De var fra før av ei undertrykt gruppe, og utsettes nå for mer vold og blir plassert i egne flyktningleirer med elendige forhold.
I Norge har det vært en hard assimileringspolitikk mot romani, med forfølgelse, lobotomering, tvangssterilisering og barn som ble tatt fra foreldrene sine. De utsettes også i dag for rasisme og brudd på menneskerettigheter. Barna får ikke tilrettelagt undervisning som de har krav på og skolebøker blir ikke oversatt. Romer opplever også stadig å blir avvist og bortvist, fra leiemarkedet, og fra offentlige steder.
Organisasjonen Solidaritet med rom arrangerte markeringa og Kampkomiteen var sammen med Mestizo, LAG, SU, MDG, NKP, Rødt, Antirasistisk Agder tilslutta arrangementet. Deltakerne var oppfordra til å ta med noe mat til fellesbordet hvis de hadde mulighet og det ble også kjøpt inn mat fra innsamla penger. Måltidet var en viktig del av arrangementet, og er en av aktivitetene Solidaritet med rom har sammen med romene i byen. Det ble også spilt musikk, og det ble informert om romfolkets dag, om situasjonen for rom i dag og det ble fortalt om hvordan det føles å vokse opp som romani i Norge uten å kjenne kulturen og språket sitt. Det ble også satt fokus på trakasseringa og diskrimineringa de utsettes for, f.eks når de blir møtt uten respekt og forståelse av barnevern, skole og andre institusjoner.
