Av redaksjonen
Det har vært ei rekke markeringer mot den planlagte utsendinga av 18 år gamle Mustafa Hasan, og vi har fått rapporter fra aktivister i Trondheim og Kristiansand. I etterkant av markeringene har det kommet ut ei pressemelding om at utsendingsdatoen er utsatt til 18. januar, noe som kan være et forsøk på la saken stilne litt og å slippe å kaste han ut midt i jula mens alle ser på. Vi oppfordrer til å fortsette å holde oppmerksomheten om saken oppe og fortsette kampen for Mustafa og alle andre i hans situasjon.
Kristiansand
Onsdag 16. desember blei det holdt en demonstrasjon til støtte for Mustafa Hasan, og i protest mot den norske statens umenneskelige asylpolitikk. Markeringa blei arrangert av Antirasistisk Agder, RU, SU, NKP, Rødt og Kampkomiteen. Det blei tent lys og holdt appeller, og markeringa blei avslutta med at Mustafas låt Alle har sin tid blei spilt fra scenen.
En aktivist fra Kampkomiteen holdt denne appellen:
Vi er her i dag for å vise solidaritet med Mustafa Hasan. Den norske staten vil kaste han ut 28. desember. Grunnen er at de mener mora hans løy om nasjonaliteten sin da hun kom høygravid til Norge, med flere små barn, og sa at hun var fra Palestina og ikke fra Jordan. Det er ikke bare urettferdig at barna hennes straffes for denne såkalte løgna, det er også et uttrykk for en kvinnefiendtlig politikk. Skal hun straffes på nytt for at hun blei tvangsgifta til Jordan? Og skal hun straffes for å gjøre alt hun kunne for å prøve å sikre barna sine en trygg oppvekst?
Mustafa har bodd her sia 2008. Han har vokst opp her, han går på videregående her, han har alle vennene sine her og han har broren sin her. Men for staten veier «innvandringsregulerende hensyn» mye tyngre enn menneskelige hensyn, og hans tilknytning til Norge betyr ingenting for dem.
Vi vil også vise solidaritet med alle flyktninger og asylsøkere som lider pga vestens imperialisme og Norges umenneskelige asylpolitikk. Over 70 millioner mennesker er på flukt. Halvparten av de er barn. Over 20 tusen har drukna i Middelhavet de siste åra. Mennesker på flukt har stor risiko for å utsettes for vold, voldtekt, menneskehandel, drap, sykdom og sult. I Europa blir de møtt av grensevakter, piggtråd og stengte grenser.
Vestens imperialistiske kriger driver folk på flukt, og Norge er en del av dette. Men herskerne i de imperialistiske landa føler ingen forpliktelser til å ta imot flere enn de må. Den norske regjeringa nekta å ta imot barn fra Moria-leiren før 8-10 andre europeiske land gjorde det. Hva har det å si hva andre land gjør? Skal barna dø fordi ikke alle andre land bidrar? Spillet med de andre imperialistene er mye viktigere for staten enn livet til disse barna.
Norges innvandringspolitikk sender mennesker tilbake til krig og tortur. Det bor barn i flyktningleirer i Hellas og ungdommer i franske slumområder som snakker norsk. Familier hentes av politiet midt på natta, foreldre med små barn sendes ut mens barna blir igjen, regelverket for familiegjenforening strammes inn. Mennesker som har fått avslag, fengsles på Trandum, der psykisk syke settes på isolat og de mangler et skikkelig helsetilbud.
Nå er det 124 barn som har bodd i Norge i mer enn tre år, og som har utreiseplikt. De har livet sitt her, men må leve med usikkerhet om når de vil bli kasta ut, noen ganger til et sted de aldri har vært før, der de ikke kjenner noen eller ikke kan språket. Og de må leve med viten om at den norske staten ikke vil ha de her.
Flyktninger i Norge utsettes for systematisk rasisme. Staten setter grupper opp mot hverandre, og det skapes et bilde av at ikke vi har kapasitet til å ta imot flere og at det er flyktningene som tar fra oss velferden, mens det i realiteten er staten og kapitalen som undertrykker og utnytter folket.
Vi må stå sammen og vi må kjempe sammen!
Stopp utkastelsen av Mustafa!
Trondheim
Aktivister fra Kampkomiteen deltok på støttemarkering for Mustafa Hasan i Trondheim 15. desember. 18 år gamle Mustafa, som er oppvokst i Norge og bor i Asker og går siste året på videregående, skal etter planen sendes til Jordan 28. desember. Grunnen til utkastelsen er at moren fra Palestina ikke viste papirer på at hun kom til Norge fra Jordan, der hun rømte fra tvangsekteskap. Samtidig har den eldre broren fått opphold i Norge. Mustafa har hatt hele skolegangen i Norge og har ingen tilknytning til Jordan.
Arrangementet ble flyttet fra torget i Trondheim av grunneier. Det viste seg at stedet arrangøren hadde fått tildelt var opptatt med konsert og deltakerne gikk derfor til Nordre gate hvor de samlet seg i sirkel rundt appellanten. Etter appellen gikk vi i tog til UDIs lokaler. På veien ble det ropt “rettferd for Mustafa, la Mustafa bli”. Før demonstrasjonen løste seg opp ble det stiftet opp et banner med slagordet over inngangen til UDI.
