Vi gjengir her en uttalelse fra Solidaritetsnettverket, som Kampkomiteen er en del av, om riktigheten av å støtte motstandskampene. Solidaritetsnettverket er et samarbeid av organisasjoner og grupper som kjemper mot imperialistisk undertrykkelse og til støtte for nasjonale frigjøringsbevegelser.
Det er rett å støtte motstandskamp mot imperialisme, folkemord og sionisme
Å støtte motstandskampen – eller å fordømme den
Å støtte motstandskampen – eller å fordømme den. Å stå for det riktige standpunktet – eller å gi etter for presset. Å kjempe for enheten i møte med hetsen – eller å la seg splitte. Dette er avgjørende spørsmål for alle antiimperialister og palestinavenner.
I møte med den enorme svertekampanjen iverksatt av en rekke medier, aviser og politikere for å angripe demonstrasjonen 7. oktober, svarte Solidaritetsnettverket med en pressemelding 5. oktober der vi grunngir hvorfor vi valgte å demonstrere i støtte til den palestinske motstandskampen på denne dagen. De samme reaksjonære kreftene valgte bevisst å ignorere vår begrunnelse, og har i så måte avslørt sitt politiske standpunkt for mange.
Til tross for sensur og alle forsøk på splittelser og avmobilisering, ble årets demonstrasjon på 7. oktober en suksess. Sionistenes planer om å gjøre dagen til en propagandadag for å sverte den palestinske motstandskampen og å legitimere folkemordet falt i grus. Solidaritetsnettverket takker derfor alle som deltok og bidro til å gjøre denne dagen til en seier!
Demonstrasjonen ble svertet nettopp fordi den var viktig. Demonstrasjonen ble svertet nettopp fordi den var korrekt. Og demonstrasjonen ble svertet nettopp fordi det finnes politiske interesser og økonomiske insentiver i å sverte motstandskampen og legitimere folkemordet – slik at den norske staten kan fortsette å profitere på folkemorderstaten Israel, på stjålet palestinsk jord, gjennom det såkalte «oljefondet».
I en slik situasjon settes en skillelinje, mellom de som tar stilling for motstandskampen på den ene siden, og de som tar stilling for folkemordet og norsk delaktighet på den andre.
En kronikk med tittelen «Derfor støtter vi markeringen 7. oktober» av Marianne Bergvall og Kirsti Mæhle, stiftere av Grandmothers Against Genocide, peker godt på hvor skoen trykker. De traff spikeren på hodet da de skrev:
«Rødts Bjørnar Moxnes har kalt arrangørene «nyttige idioter for Netanyahu». Partileder Marie Sneve Martinussen sa i fjor at Israel har rett til å forsvare seg. Det betyr at Rødt er nyttige idioter for Israel. For Israel har ingen rett til å forsvare seg ved å angripe et område de okkuperer ulovlig.»
Al-Aqsa-flommen, 7. oktober 2023, var ingen «terrorhandling». Det er et ordtak som sier at «i nøden prøves vennen», og her er det soleklart at flere såkalte «palestinavenner» har strøket blankt. I møte med folkemord og imperialistisk aggresjon er det eneste rette å støtte motstandskampen. I møte med en hetskampanje mot de som støtter motstandskampen, er det eneste rette å stå samlet mot hetsen og å forsvare dette standpunktet.
Å kjempe for enheten – eller splittelse: Om taktisk antiimperialistisk samarbeid
Vi er mot sekterisme. Antiimperialister, progressive, demokratiske og revolusjonære krefter bør søke taktisk samarbeid. Står vi samlet oppnår vi maksimal slagkraft om en sak. Lar vi oss splitte står saken svakere. Vi må kjempe for enheten, for den kommer ikke av seg selv. Splittelse er automatikk, mens enhet krever innsats, det krever dialog, og det krever at vi kjemper og forsvarer den.
Når ulike organisasjoner samles til en demonstrasjon om en sak, er det den konkrete saken man samles om. Det er hovedparolen som er enhetsgrunnlaget for demonstrasjonen. Det er det man tar stilling for når man tilslutter seg en felles demonstrasjon, ikke enhver av de tilsluttedes organisasjonenes politiske standpunkter. Gjør vi det sistnevnte, vil det aldri være mulig å oppnå enhet og samarbeid i saker, og det vil være tusen grunner til å la seg splitte.
Et stridsspørsmål som ble lagt frem er spørsmålet om støtte til Iran. Enhetsgrunnlaget for demonstrasjonen 7. oktober var støtte til den palestinske motstandskampen, og det var det deltakerne i demonstrasjonen forente seg om.
Om spørsmålet om Iran
Solidarietsnettverket er et samarbeid av ulike organisasjoner som er overbevist om viktigheten av å stå sammen mot imperialistisk krig og aggresjon, og særlig mot USA-imperialismen og Israel. Solidaritetsnettverket har ingen vedtatt politikk om det iranske regimet. I Solidaritetsnettverkets politiske plattform tar vi stilling for følgende:
«Solidaritetsnettverket skal være en arena der alle som er opptatt av solidaritet med de angrepne landene samarbeider og mobiliserer sammen mot imperialismen, særlig for å støtte det landet som i øyeblikket står mest under angrep og samtidig anerkjenne og støtte dets grunnleggende rett til motstand mot imperialistisk aggresjon og krig.»
Dette er i aller høyeste grad anvendbart på Iran, som det er på Palestina, Libanon, Jemen, og så videre. USA-imperialismen går i ledtog med Israel for å føre krig og folkemord i hele Midtøsten. Vi ser tvers gjennom røykteppet, og vi har sett hva USA-imperialismens forkynning om «demokrati» og «menneskerettigheter» egentlig betyr, i Irak, i Libya, i Syria og mange flere land. De egentlige målene er politisk og økonomisk profitt og kontroll.
Donald Trump har truet Iran med fullstendig utslettelse. Hva er det USA-imperialismen vil påføre Iran med mål om kontroll? Det er amerikansk okkupasjon, folkemord eller balkanisering – oppsplitting og endeløs borgerkrig. Alt for å tjene sine planer om å bevare sitt hegemoni i Midtøsten.
Det er fullstendig legitimt å støtte Irans motstandskamp mot den imperialistiske aggresjonen. Dette er ikke det samme som å støtte det iranske regimet. Irans regime endrer heller ikke på krigens karakter. Det er en imperialistisk aggresjonskrig rettet mot et undertrykt land. Et angrepet og okkupert land og folk har rett til å føre motstandskamp mot angriperen, men på samme måte som støtten til den palestinske motstandskampen svartmales som «terrorstøtte», svartmales støtten til Irans motstandskamp som «regimestøtte».
Å gi kurdiske grupper våpen med mål om å velte regimet i dagens situasjon, vil kun tjene USA-imperialismens aggresjon med mål om kontroll over den iranske nasjonen. Å sette «regimeskifte» som hovedkrav i dagens situasjon istedet for en stopp på den imperialistiske aggresjonen, tjener ikke å sverte aggresjonen. Tvert om så tjener det å legitimere aggresjonens mål om «regimeskifte». Det ville vært feil parole å sette frem da USA-imperialismen invaderte Irak i 2003 med selvuttalt mål om å «velte Saddam Hussein», og det er like feil nå i spørsmålet om Iran.
USA-imperialismens og Israels propaganda forsøker å fremstille den imperialistiske aggresjonen og trusler om folkemord som en rettferdig krig. I dagens situasjon er antiimperialisters viktigste oppgave i spørsmålet om Iran å avsløre dette.
Det iranske folket deltar i en nasjonal motstandsfront mot den imperialistiske aggresjonen. Svært mange iranere som har bodd i utlandet, selv regimekritikere og motstandere, har reist tilbake til Iran for å delta i forsvaret av landet sitt. De kjemper under samme flagg, ikke fordi de sverger ideologisk troskap til regimet, men fordi dette flagget tross alt formelt sett har vært Irans offisielle flagg i nesten 50 år.
I den antiimperialistiske protestbølgen og massebevegelsen som har vokst frem med 7. oktober har mange lands flagg blitt båret i demonstrasjoner til støtte for undertrykte land og folk i møte med imperialistisk aggresjon og folkemord – det palestinske, det libanesiske, det jemenske, det sudanesiske og mange flere. Hvem er vi til å nekte folk å bruke det iranske flagget, i dagens situasjon, til å vise støtte til den iranske nasjonen og det iranske folkets motstandskamp? I dagens situasjon er det å sidestille dette med regimestøtte ikke bare feil – det tjener den ideologiske propagandaen til den imperialistiske aggresjonen mot Iran.
Solidaritetsnettverket
Oktober 2026