Skrevet av aktivister i Trondheim.
Lørdag 5. september arrangerte Kampkomiteen, i samarbeid med flere organisasjoner, demonstrasjon mot politivold, represjon og rasisme.
Demonstrasjonen ble holdt i forbindelse med at det er 20 år siden politiet i Trondheim drepte Eugene Obiora. Demonstrasjonen startet i Nordre gate, hvor det ble holdt appeller av representanter fra Palestinakomiteen, Akademisk Nettverk for Palestina ved NTNU og Kampkomiteen. Det ble også sunget allsang av Palestina-versjonen av Bella Ciao og delt ut løpesedler.
Kampkomiteens appell krevde rettferdighet for Eugene Obiora og løftet fram viktigheten av å forsvare folkets demokratiske rettigheter. Det ble slått fast at represjon i Norge og andre imperialistiske land blant annet kommer til uttrykk i forfølgelsen av Palestina-aktivister, som da politiet angrep en lovlig demonstrasjon mot fotballkampen mellom Israel og Norge. De viste igjen at de ikke er der for å forsvare loven, men for å forsvare interessene til norsk imperialisme, som tjener på våpeneksport til Israel og samarbeid med USA. Appellen understreket at politiet er en del av den imperialistiske statens voldsmonopol og aldri er nøytralt, og at man ser dette i hvor forskjellig demonstrasjoner behandles – for eksempel i Trondheim i forskjellen mellom hvordan propalestinske demonstrasjoner og høyreekstreme markeringer behandles, og i USA, i forskjellen mellom håndteringen av Black Lives Matter-demonstrasjonene og da reaksjonære stormet kongressen. Det ble løftet fram at særlig folket som kjemper mot imperialismen i undertrykte land møtes med knallhard undertrykking og represjon, som den heltemodige palestinske motstandskampen mot okkupasjon og folkemord.
Saken fortsetter under bildene.
Deretter inviterte Kampkomiteen til demonstrasjonstog ned til politistasjonen, som mange av demonstrantene ble med på. Fremst i toget ble det båret et malt portrett av Eugene Obiora. På veien ble det taktfast og energisk ropt slagord som “Rettferd for Obiora,” “Vi glemmer aldri Obiora,” “Ingen rasister i våre gater” og “Politi og militær, kapitalens leiehær!”
Utenfor politistasjonen ble det satt ned bilde, lys og blomster til minne for Eugene Obiora, og holdt ett minutts stillhet. Til slutt ble det kraftfullt ropt slagord og holdt en appell fra Kampkomiteen som krevde rettferdighet for Eugene Obiora. Det ble løftet fram at de fire politibetjentene aldri fikk noen straff, og at politimannen som utførte halsgrepet fremdeles jobber i politiet og til og med har blitt forfremmet. Det ble også slått fast at politiet dreper stadig oftere, og at det rasistiske drapet på Obiora ikke var et enkelttilfelle:
«Det er ikke noen få dårlige epler. Dette er et system: en stadig tyngre bevæpnet politistyrke, en rasistisk praksis som dokumenteres år etter år uten at noe endres, en granskningsinstans som frikjenner seg sjøl, og en velferdsstat bygget ned slik at politiet blir svaret på psykisk sykdom, fattigdom og fortvilelse.»
Appellen viste til eksempler på at politiet har fått mer makt de siste årene, blant annet med innføringen av at norsk politi går med pistol i beltet i vanlig tjeneste, og med opprettelsen av visitasjonssoner, hvor politiet kan kroppsvisitere folk uten mistanke, som rammer bydeler med mest fattige og innvandrere.
Etter appellen ved politistasjonen fortsatte toget videre, med fortsatt samme høye energi og kraftfulle og taktfaste slagord.
