{"id":3189,"date":"2022-11-07T21:11:07","date_gmt":"2022-11-07T20:11:07","guid":{"rendered":"https:\/\/kampkomiteen.org\/?p=3189"},"modified":"2022-11-07T21:33:11","modified_gmt":"2022-11-07T20:33:11","slug":"trondheim-apent-mote-om-vold-mot-kvinner","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=3189","title":{"rendered":"Trondheim: \u00c5pent m\u00f8te om vold mot kvinner"},"content":{"rendered":"<div id=\"fb-root\"><\/div>\n\n<p><em>Skrevet av aktivister i Trondheim.&nbsp;<\/em><\/p>\n\n\n\n<p>Mandag 31.10. ble det holdt \u00e5pent m\u00f8te om vold mot kvinner. Dette er innledninga som ble holdt p\u00e5 m\u00f8tet:<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Vold mot kvinner<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Vi holder dette m\u00f8tet som del av forberedelsene til markeringa av den internasjonale dagen mot vold mot kvinner 25. november. Jeg vil innledningsvis si noe om opprinnelsen til dagen f\u00f8r jeg tar for meg hvorfor den er relevant i dag. Deretter vil jeg g\u00e5 noe inn p\u00e5 ulike eksempler p\u00e5 vold kvinner ofte utsettes for og hvorfor abortkamp og prostitusjon er relatert til dette temaet. Jeg vil vie ekstra oppmerksomhet til sp\u00f8rsm\u00e5let om prostitusjon etter som dette de siste \u00e5ra har blitt et mer kontroversielt tema. Til slutt ser vi p\u00e5 holdninger i politiet og hva dette har \u00e5 si for tilliten vi b\u00f8r ha, eller rettere sagt ikke ha, til dem. Avslutningsvis vil jeg argumentere for hvorfor vi m\u00e5 se vold mot kvinner som et systemisk problem og hvorfor denne kampen henger sammen med andre kamper.<\/p>\n\n\n\n<p>Dagen ble stifta etter drapene p\u00e5 Mirabals\u00f8strene i den Dominikanske republikk. Filmen \u00abIn the times of the butterflies\u00bb er basert p\u00e5 romanen \u00abEn el tiempo de las mariposas\u00bb av Julia \u00c1lvarez. De fire Mirabal-s\u00f8strene anses for \u00e5 v\u00e6re ekte heltinner i Den dominikanske republikk. De st\u00f8ttet et revolusjon\u00e6rt fors\u00f8k p\u00e5 \u00e5 styrte diktatoren Trujillo, som var diktator fra 1930 &#8211; til han ble drept i 1961. Trujillo ledet et av de blodigste regimene i Amerikas historie. Han kontrollerte \u00f8ya i tretti \u00e5r. Han innsatte familiemedlemmer i statsapparatet, drepte politiske motstandere \u2013 og styrte landet med jernh\u00e5nd, som en lakei for USA. Under hans styre ble han og familien styrtrike. Lutfattige dominikanere m\u00e5tte betale prisen for hans rikmannsliv. I tillegg var han spesielt aggressiv mot haitianere. Haiti utgj\u00f8r den andre halvdelen av \u00f8ya som den Dominikanske republikken ligger p\u00e5, og befolkningen der er hovedsakelig svarte og fransktalende, noe som skiller dem fra nabolandet. Haitiere har lenge v\u00e6rt en stor og fattig minoritet i den Dominikanske republikken. I 1937 ga Trujillo ordre om det som er kjent som \u00abmasacre del perejil\u00bb &#8211; persillemassakren. Gjennom noen oktoberdager i 1937 ble et sted mellom 9000 og 20 000 haitianere drept i dette folkemordet.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8strene Mirabal var kjent som \u00ablas mariposas\u00bb &#8211; som alts\u00e5 betyr sommerfuglene. Trujullo var kjent for seksuell trakassering og voldtekt \u2013 og han gikk spesielt mot yngre kvinner og ogs\u00e5 jenter. Han gjorde tiln\u00e6rmelser til s\u00f8strene Mirabal. Denne tiln\u00e6rmelsen gir st\u00f8t til s\u00f8strene Mirabal sin motstand og opposisjon mot diktaturet.<\/p>\n\n\n\n<p>S\u00f8strene Mirabal kjempet mot den dypt urettferdige situasjonen folk p\u00e5 Den dominikanske republikk m\u00e5tte leve i under Trujillo. 25. november ble d\u00f8dsdagen til s\u00f8strene Mirabal \u2013 og med bakgrunn i dette blir alts\u00e5 den internasjonale dagen for vold mot kvinner markert.<\/p>\n\n\n\n<p>Men dagen er ikke bare en minnemarkering, men f\u00f8rst og fremst en dag med fokus p\u00e5 volden kvinner utsettes for i dag. Innledningen skal ikke handle om enkeltsaker, men det er umulig \u00e5 holde ei slik innledning n\u00e5 uten \u00e5 trekke fram Masha Amini som et eksempel. Drapet er direkte knyttet til et ekstremt patriarkalsk system og har f\u00f8rt til de st\u00f8rste protestene i Iran siden den Islamske republikken ble innf\u00f8rt i 1979.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Om vold mot kvinner<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Vold mot kvinner og jenter er et av de mest systematiske og utbredte menneskerettighetsbruddene i verden. Vold mot kvinner er aldri en privatsak, men et samfunnsproblem som rammer millioner av kvinner og bremser utviklingen av alle samfunn. Vold kan v\u00e6re fysisk, psykisk eller seksuell. Dette er eksempelvis trusler, slag, manipulering, tvang, overgrep, trakassering, netthets, slaveri, tvangsekteskap, kj\u00f8nnslemlestelse, barneekteskap eller drap. Alt dette regnes som vold, men mange steder i verden mangler kvinner rettssikkerhet og mange voldsut\u00f8vere g\u00e5r ustraffet.<\/p>\n\n\n\n<p>Vold kan ramme kvinner uansett etnisk opprinnelse, sosial bakgrunn eller status. Mange ofre t\u00f8r ikke rapportere hva de har blitt utsatt for p\u00e5 grunn av skam, stigma og straffefrihet. Vold mot kvinner finner sted i alle samfunn og kulturer. Kj\u00f8nnsbasert vold kan skje med hvem som helst, hvor som helst. Men noen jenter og kvinner er spesielt utsatte. Dette gjelder for eksempel unge jenter, eldre kvinner, lesbiske, bifile, transpersoner, migranter og flyktninger, urfolkskvinner og etniske minoriteter, kvinner med nedsatt funksjonsevne, og de som lever gjennom humanit\u00e6re kriser.<\/p>\n\n\n\n<h2 class=\"wp-block-heading\">Fakta om vold mot kvinner<\/h2>\n\n\n\n<ul class=\"wp-block-list\"><li>35 prosent av alle kvinner i verden vil bli utsatt for vold i l\u00f8pet av livet. I noen omr\u00e5der gjelder det imidlertid s\u00e5 mange som 7 av 10 kvinner.<\/li><li>Over 600 millioner kvinner bor i land hvor vold i hjemmet ikke er forbudt.<\/li><li>Hver dag blir 137 kvinner drept av et familiemedlem.&nbsp;<\/li><li>Opptil 50 prosent av alle seksuelle overgrep skjer mot jenter under 16 \u00e5r.<\/li><li>650 millioner av dagens kvinner ble giftet bort f\u00f8r de fylte 18 \u00e5r.<\/li><li>Minst 200 millioner av dagens kvinner har blitt utsatt for kj\u00f8nnslemlestelse .<\/li><li>72 prosent av alle som blir utsatt for menneskehandling, er jenter eller kvinner. Mesteparten av disse utnyttes for seksuelle form\u00e5l.<\/li><\/ul>\n\n\n\n<p><strong>Vold mot kvinner i krig og konflikt<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Siden vi starta med \u00e5 snakke om Mirabal-s\u00f8strene kan vi f\u00f8rst ta opp vold mot kvinner i krig og konflikt. If\u00f8lge FN blir hver tredje kvinne utsatt for vold i l\u00f8pet av livet. Menns vold mot kvinner er et globalt fenomen og rammer p\u00e5 tvers av klasse, religion og etnisitet. Jenter og kvinner i konfliktomr\u00e5der er s\u00e6rlig utsatte og seksuell vold blir fortsatt brukt som v\u00e5pen i krig. Systematiske voldtekter blir brukt som en strategi for \u00e5 demoralisere fienden, destabilisere etniske grupper og splitte samfunn og familier. Det er ikke bare stridende akt\u00f8rer i krig som st\u00e5r for den seksuelle volden. Ogs\u00e5 fredsbevarende soldater og bistandsarbeidere beg\u00e5r overgrep. Seksuell utnyttelse av jenter og kvinner i prostitusjon er vanlig.<\/p>\n\n\n\n<p>Hundretusener av jenter og kvinner er de seneste \u00e5rene utsatt for seksuell vold i krig og konflikt og det skjer fremdeles i stor skala. N\u00e5r krigen er slutt, fortsetter volden mot kvinner.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Partnervold<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Partnervold inkluderer fysisk, psykisk, seksuell og f\u00f8lelsesmessig mishandling og kontrollerende atferd. Omtrent 25 prosent av drapene i Norge beg\u00e5s av en person i et n\u00e5v\u00e6rende eller tidligere forhold til den drepte. I 90 prosent av tilfellene beg\u00e5s partnerdrap av menn. If\u00f8lge en studie utf\u00f8rt av Verdensbanken er vold mot kvinner s\u00e5 omfattende at det utgj\u00f8r en global helsetrussel p\u00e5 linje med hiv\/aids og kreft. Vold som oppst\u00e5r i et parforhold, er en type vold som kommer i s\u00e6rstilling sammenlignet med andre typer vold og overgrep.<\/p>\n\n\n\n<p>Vold i parforhold regnes som et betydelig samfunnsproblem i Norge og i resten av verden. If\u00f8lge Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress &#8211; NKVTS blir like mange kvinner og menn, 17 prosent, utsatt for vold fra samlivspartner. For mennenes del er dette stort sett mindre alvorlig vold. Ni prosent av kvinner har v\u00e6rt utsatt for alvorlig partnervold. Det samme gjelder for to prosent av mennene.<\/p>\n\n\n\n<p>Kvinner opplever mer og grovere vold fra partner og frykter i st\u00f8rre grad \u00e5 bli skadet eller drept, skriver forfatterne av en kommentar som ble publisert i Forskersonen i 2019.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre skriver de at seksuell vold og vold i forbindelse med graviditet, f\u00f8dsel og barsel er en viktig del av volden kvinner opplever i parforhold. 3,8 prosent av kvinner har opplevd \u00e5 ha blitt voldtatt av partner og 5,5 prosent hadde v\u00e6rt utsatt for andre alvorlige overgrep fra partner. For menn var tallene p\u00e5 samme felt sm\u00e5: 0,1 prosent og 0,5 prosent. Vold i svangerskapet er forbundet med spontanabort, d\u00f8df\u00f8dsel, for tidlig f\u00f8dsel, fosterskade og lav f\u00f8dselsvekt.<\/p>\n\n\n\n<p>NIBR-rapporten &laquo;Vold i parforhold &#8211; ulike perspektiver&raquo; fra 2005<a href=\"https:\/\/nhi.no\/familie\/barn\/vold-mot-kvinner\/#reference-2\"><sup>2<\/sup><\/a>, viser at det er et betydelig omfang av bruk av makt og fysisk vold i parforhold. Mer enn hver fjerde kvinne, og mer enn hver femte mann, har opplevd at ektefellen eller samboeren minst en gang har anvendt fysisk makt. Litt over fem prosent har opplevd dette fra partneren sin i l\u00f8pet av det siste \u00e5ret.<\/p>\n\n\n\n<p>Hver tiende kvinne og to prosent av alle menn har opplevd voldsomme overgrep i et parforhold. Eksempler p\u00e5 slike overgrep er \u00e5 bli tatt kvelertak p\u00e5, overgrep der kniv eller annet v\u00e5pen har blitt brukt, \u00e5 f\u00e5 banket hodet mot en gjenstand, mot veggen eller mot gulvet. Mer enn tre prosent av kvinnene oppgir at partneren brukte en eller flere former for fysisk makt mens de var gravide.<\/p>\n\n\n\n<p>Yngre er betydelig mer utsatt for fysisk maktbruk fra partneren, enn eldre er. Anmeldelse er sjelden aktuelt med mindre den som blir utsatt for volden har tenkt \u00e5 forlate partneren. Frykt for vold og utrygghet kan tale b\u00e5de for og imot \u00e5 anmelde if\u00f8lge rapporten &laquo;Ikke verdt \u00e5 g\u00e5 til politiet med&raquo;, som ble publisert i 2019. Omtrent 70 prosent av alle anmeldte saker om vold i parforhold henlegges.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Abort<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Den siste tida har vi sett flere eksempler p\u00e5 at kampen for abortrettigheter m\u00f8ter motstand eller at abortrettigheter strammes inn. For eksempel i USA, Polen og Latin-Amerika. Et groteskt eksempel kom i Brasil for en tid tilbake der et 11 \u00e5r gammelt voldtektsoffer ble forhindret av domstolen i Santa Catarina fra \u00e5 utf\u00f8re en lovlig abort, for\u00e5rsaket oppstyr over hele landet. Selv om gjeldende lovgivning \u00e5pner for svangerskapsavbrudd i tilfeller av voldtekt, risiko for kvinnens liv og der fosteret ikke er levedyktig, begrenser et vedtak fra Helsedepartementet abort fra og med tjuende svangerskapsuke. Basert p\u00e5 det nektet legene \u00e5 gjennomf\u00f8re det uten rettslig kjennelse.<\/p>\n\n\n\n<p>I tillegg til det \u00e5penbare bruddet p\u00e5 en etablert rettighet (som satte dette barnets liv i fare), ble hun under h\u00f8ringene utsatt for ren tortur av dommer Joana Ribeiro og aktor Mirela Dutra Alberton, som gjorde alt de kunne for \u00e5 presse jenta og mora hennes til \u00e5 ikke avbryte svangerskapet. I fors\u00f8k p\u00e5 dette ble jenta skilt fra familien og tvangsinnlagt p\u00e5 et krisesenter. I l\u00f8pet av et avh\u00f8r spurte sorenskriveren til og med barnet om hun allerede hadde \u00abvalgt babyens navn\u00bb, og om barnets far, det vil si overgriperen, \u00abvil g\u00e5 med p\u00e5 \u00e5 adoptere bort barnet\u00bb. Det fremg\u00e5r av sakspapirene at dommeren oppnevnte en forsvarer til rollen som \u00abkurator for fosteret\u00bb, som ser ut til at fikk mer beskyttelse enn offeret selv.<\/p>\n\n\n\n<p>Denne motbydelige fremgangsm\u00e5ten, som grenser til sadisme, er ikke unntaket men regelen i det brasilianske rettssystemet \u2013 det kan heller kalles det brasilianske urettssystemet. Det er tydelig at en ung kvinne f\u00f8dt i en velst\u00e5ende familie, aldri ville bli utsatt for dette middelalderske ritualet, rett og slett fordi hun i dette tilfellet ikke trenger \u00e5 ty til rettsvesenet for \u00e5 sikre lovlig abort. At denne rettigheten faktisk kj\u00f8pes for penger er en \u00e5penbar tilbakegang i samfunnet v\u00e5rt, som i de fleste undertrykte land.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>H\u00f8yesterett i USA fjernet i sommer retten til selvbestemt abort gjeldende for hele landet. Dette f\u00f8rte umiddelbart til at en rekke delstater fjernet kvinners abortrettigheter nesten fullstendig, og mange reiste seg i protest mot vedtaket. <\/strong>Retten til abort ble i USA hjemlet i lov ved dommen \u00abRoe mot Wade\u00bb fra 1973. USAs juridiske system er noe annerledes enn i Norge, og mange rettigheter er ikke lovfestet, men basert p\u00e5 dommer som skaper presedens.<\/p>\n\n\n\n<p>Den amerikanske kongressen vedtar lover p\u00e5 f\u00f8deralt niv\u00e5, men de har aldri lovfestet retten til abort, og dermed har denne kun basert seg p\u00e5 den nevnte dommen fra 1973. Denne har garantert retten til selvbestemt abort p\u00e5 grunnlag av en tolkning av grunnloven. N\u00e5 har h\u00f8yesterett annullert denne fortolkningen. Dermed er det opp til delstatene selv \u00e5 bestemme, og en rekke delstater st\u00e5r klare til \u00e5 utnytte dette for fullt til et frontalangrep p\u00e5 kvinners rett til \u00e5 bestemme over sin egen kropp. For mange kvinner er dette et angrep p\u00e5 liv og helse. Flere delstater kommer heller ikke til \u00e5 tillate abort selv ved incest eller voldtekt.<\/p>\n\n\n\n<p>Delstaten Missouri ble f\u00f8rste delstat med et forbud. P\u00e5 den andre siden vil delstater som New York og California opprettholde rettighetene, og det er forventet at kvinner som har r\u00e5d til \u00e5 ta fri fra jobb og reise, kan benytte seg av disse. Dermed rammer de nye forbudslovene ikke bare kvinner i alminnelighet, men s\u00e6rlig fattige arbeiderkvinner. Den sosiale kontrollen vil ogs\u00e5 gj\u00f8re det vanskeligere \u00e5 benytte seg av slike rettigheter.<\/p>\n\n\n\n<p>Lenge var ikke abort noen stor politisk sak i USA, men reaksjon\u00e6re grupper har helt m\u00e5lbevisst gjort abortsaken til en fanesak under vignetten \u00abpro life\u00bb. Med religi\u00f8s metafysikk og patriarkalske holdninger, anvendes saken til \u00e5 mobilisere masser mot masser, \u00e5 piske opp sterkt hat mot kvinnebevegelsen og leger som utf\u00f8rer abort.<\/p>\n\n\n\n<p>Kvinner protesterer over hele USA, og protestb\u00f8lgen kan vokse. P\u00e5 den andre siden er det f\u00e5 muligheter for endring innenfor systemet i dag. Lite tyder p\u00e5 noen markant endring i h\u00f8yesterett med det f\u00f8rste, da flere av dommerne er relativt nye \u2013 oppnevnt av Donald Trump. Det er videre langt fra et flertall for \u00e5 vedta rettighetene som lov i kongressen. Dermed blir det opp til den folkelige kampen og til delstatene. I sum kan saken bidra til ytterligere politisk krise i USA. Akkurat som rasisme og politivold, kan ogs\u00e5 kvinners rettigheter bli en enda mer brennhet sak, som motiverer til protester og kanskje oppt\u00f8yer. P\u00e5 den andre siden skjerper de mest reaksjon\u00e6re sin retorikk og mobiliserer for \u00e5 sette folk opp mot hverandre. Det skal v\u00e6re valg til kongressen i h\u00f8st, og det er knapt to \u00e5r til neste presidentvalg.<\/p>\n\n\n\n<p>Samtidig arbeider polske antiabort-aktivister og -politikere for \u00e5 stramme inn Europas strengeste abortlov enda mer. Vi m\u00e5 forst\u00e5 angrepene p\u00e5 kvinners rettigheter som en del av reaksjoneringen av de borgerlige statene i m\u00f8te med trusselen fra krise og oppr\u00f8r.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Prostitusjon<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>I flere \u00e5r har det liberale ungdomspartiet Unge Venstre m\u00f8tt opp til parolem\u00f8tene i 8. mars-komit\u00e9en i Oslo. Her har liberalistene opptr\u00e5dt som en aldri s\u00e5 liten st\u00f8ttropp for det de selv kaller \u201cliberal feminisme\u201d. Sentralt i denne er id\u00e9en om at individuell frihet er den st\u00f8rste dyden \u2013 ogs\u00e5 i feminismen. Med denne tenkningen til grunn, har de angrepet 8. marskomit\u00e9ens linje for kriminalisering av horekunden. For den liberale feministen st\u00e5r kriminalisering av horekunder i motstrid b\u00e5de med det frie markedet og full frihet til \u00e5 gj\u00f8re hva man vil med sin egen kropp. Og med andres kropp \u2013 om man kan betale for det.<\/p>\n\n\n\n<p>I 2018 har liberalistene f\u00e5tt f\u00f8lge av andre som fremmer en liknende liberalisme. Disse \u00f8nsker en feminisme som er \u201csexarbeider-inkluderende\u201d, og g\u00e5r dermed mot bruken av ordet \u201cprostitusjon\u201d. Dette speiler en identitetspolitisk retning som i mange \u00e5r har hatt en viss posisjon i USA. Vel og merke blant venstreintellektuelle og politiske milj\u00f8er. Tenkningen har satt sitt preg p\u00e5 mange, og blitt kritisert av mange, men siver i dag inn i norske milj\u00f8er under p\u00e5virkning vestfra.<\/p>\n\n\n\n<p>N\u00e5r noen sier \u201cfrihet\u201d s\u00e5 vil vi stille oppf\u00f8lgingssp\u00f8rsm\u00e5let \u201cfor hvem?\u201d. For hvem er det frihet, \u00e5 legalisere prostitusjon? Det er frihet for mannen med penger, til \u00e5 kj\u00f8pe tilgang til andres kropp. Og det er frihet for fattige kvinner og rusmisbrukere, til \u00e5 selge seg. Men de sistnevnte har allerede denne \u201cfriheten\u201d \u2013 for i Norge er kun horekunden kriminell, den prostituerte bryter ingen lover. Det er selvsagt bra, og \u00e5 kriminalisere prostitusjon er helt feil. Men hvilken klasse har mest \u00e5 tjene p\u00e5 at halliker og horekunder f\u00e5r fritt spillerom?<\/p>\n\n\n\n<p>Frihet til \u00e5 kj\u00f8pe sex betyr ingenting positivt for kvinners rettigheter. For over 100 \u00e5r siden var kvinnens stilling i det norske samfunnet mye mer underordna. Kvinner var mer undertrykt \u2013 og prostitusjonen og hallikvirksomheten var \u201cfri\u201d. Fattige kvinner ble lurt, lokket og truet inn i bordellene i Oslo, eller drevet dit av n\u00f8den. Prostitusjon og kvinneundertrykking, s\u00e6rlig undertrykking av de fattigste kvinnene, g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd.<\/p>\n\n\n\n<p>Forskning p\u00e5 prostitusjon har gjentatte ganger knust mytene om at prostitusjon er en ufarlig m\u00e5te \u00e5 tjene til livets opphold p\u00e5. Det er sterke sammenhenger med traumer, med seksuelt misbruk i oppveksten, med posttraumatisk stress og en rekke andre negative f\u00f8lger for individet. En linje for solidaritet med fattige eller rusmisbrukende prostituerte, er \u00e5 fors\u00f8ke \u00e5 kjempe folk fri fra prostitusjonen \u2013 ikke inn i den. All mulig hjelp og st\u00f8tte er av det gode, og ogs\u00e5 egen organisering, men ikke for \u00e5 gj\u00f8re det lettere \u00e5 bli v\u00e6rende i prostitusjonen, eller rekruttere nye inn i den.<\/p>\n\n\n\n<p>De liberale feministene spiller p\u00e5 den liberale myten om individets autonomi, og p\u00e5 myten om \u201cden lykkelige hora\u201d. Deres glansbilder er luksusprostituerte, som tjener godt og ikke har noen hallik. De som kan velge kunder selv, som kan velge vekk han med det skumle blikket eller han som er dritings. Som vet hva kundene heter, kanskje hvor de bor, og s\u00e5ledes lever et helt annet liv enn jenter i trafficking, rusmisbrukere og fattige desperate damer, som ikke har sett noen annen utvei enn prostitusjonen. Men vi tror uansett at prostitusjon er negativt for de som tar del i det, selv for de som relativt sett ikke st\u00e5r i den verste posisjonen.<\/p>\n\n\n\n<p>Liberalistene velger bevisst ut de som st\u00e5r i en bedre stilling, og gjerne er en del av sm\u00e5borgerskapet, n\u00e5r de skal tegne bildet av en prostituert som bare bruker sin egen kropp til inntekt for seg selv. Som en hvilken som helst annen \u201carbeider\u201d eller et enkeltmannsforetak. Disse er ikke de typiske prostituerte. De vil i h\u00f8yden skyve rusmisbrukerne foran seg, kanskje ved \u00e5 si at kriminalisering av horekunden setter disse i st\u00f8rre fare.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi har ingen moralistisk agenda n\u00e5r vi mener prostitusjon m\u00e5 bekjempes. Dette er ikke et innlegg i noen debatt om hva folk burde tenne p\u00e5 eller like eller ikke like. Vi tror og vet og respekterer at folk har forskjellige tenningsm\u00f8nstere og forskjellige forhold til egen kropp. Men vi tror ogs\u00e5 at kj\u00f8p og salg av kj\u00f8nn og kropp, p\u00e5virker ideologi og kultur i et samfunn. Vi tror at det p\u00e5virker hvordan vi ser p\u00e5 kvinners kropp, om vi vet at man kan kj\u00f8pe tilgang til den. Og vi tror at det g\u00e5r h\u00e5nd i h\u00e5nd med vold mot kvinner. Vi mener prostitusjon er vold mot kvinner. Ikke bare individuelle kvinner, men kvinner som gruppe av folk i dette samfunnet. Og s\u00e6rlig de fattigste og mest systemutsatte kvinnene. Fokus her er p\u00e5 kvinner, men vi mener ikke at det er bedre at unge menn selger seg, bare for \u00e5 understreke det.<\/p>\n\n\n\n<p>Prostitusjon er ikke bare et sp\u00f8rsm\u00e5l om de prostituerte, men om hva slags samfunn vi lever i \u2013 hvilke strukturer som fremmes eller holdes tilbake. Og vi mener kriminalisering av horekunder var et lite skritt framover i dette sp\u00f8rsm\u00e5let. Et skritt som kvinnebevegelsen b\u00f8r forsvare.<\/p>\n\n\n\n<p>Prostitusjonen rammer kvinner utenfor prostitusjonen \u2013 og med innslag av trafficking og prostituerte fra \u00d8st-Europa, Asia og Afrika, blir ikke bare de prostituerte stigmatisert. Kvinner fra Thailand opplever rasistisk sjikane, basert p\u00e5 fordommer. Det samme gjelder svarte kvinner, noe man s\u00e5 mye av da mange afrikanske kvinner var gateprostituerte i flere norske byer (f\u00f8r sexkj\u00f8psloven). Prostitusjonen forsterker negative stereotypier, sjikane og seksuell trakassering \u2013 ogs\u00e5 mot kvinner som ikke er en del av den. Patriarkatet og rasismen arbeider sammen mot disse kvinnene.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre er prostitusjon f\u00f8rst og fremst et sp\u00f8rsm\u00e5l om klasse. Det er fra verdens fattigste&nbsp; \u2013 og gjerne de som er ekstra undertrykt, for eksempel av rasisme \u2013 at majoriteten av prostituerte blir rekruttert. \u00d8konomisk desperasjon, l\u00f8fter om raske penger, rus eller rett og slett tvang, er bakgrunn for \u00e5 drive kvinner inn i denne ekstreme formen for utbytting. Prostitusjonen hjelper ikke disse kvinnene ut av fattigdommen eller desperasjonen \u2013 tvert om, den sementerer problemene og vil ofte forsterke dem.<\/p>\n\n\n\n<p>Konsekvensene for de prostituerte er ofte store. Unders\u00f8kelser og forskning tyder p\u00e5 at sv\u00e6rt mange prostituerte utvikler traumer, eller f\u00e5r forsterket allerede eksisterende traumer. De som sier at prostitusjon bare er en jobb som andre jobber, ser vekk fra dette. Noen hevder ogs\u00e5 at det er stigmatiseringen av prostituerte som skaper mest psykologiske problemer, men man fjerner ikke stigma ved liberalisering.<\/p>\n\n\n\n<p>Stigmatiseringen av prostituerte er n\u00e6rt forbundet med patriarkatet og klassesamfunnet. S\u00e5 lenge vi lever i et kapitalistisk patriarkat, vil prostituerte stigmatiseres fordi de bryter med kj\u00f8nnsrollen om \u00e5 v\u00e6re en \u201cgod mor\u201d og \u201c\u00e6rbar kvinne\u201d. De vil stigmatiseres etter seksualmoralen, objektiviseres og sees ned p\u00e5. Og s\u00e6rlig de gateprostituerte vil oppleve at de er p\u00e5 bunnen i klassestrukturen. Denne stigmatiseringen vil v\u00e6re der, uansett om lovverket er liberalisert. Moralen f\u00f8lger ikke jussen slavisk. Prostituerte damer opplevde stigmatisering ogs\u00e5 da b\u00e5de horekunder og halliker hadde fritt fram. Kanskje enda mer faktisk.<\/p>\n\n\n\n<p>Vi har selvsagt ingen avsky mot folk som selger sex. Vi vil st\u00f8tte enhver kamp de f\u00f8rer for helsetjenester og andre framskritt. Og vi vil bekjempe patriarkalsk og moralistisk ford\u00f8mmelse av disse. Men \u00e5 legge til rette for mer prostitusjon er ikke \u00e5 stille seg solidarisk med prostituerte. Den eneste virkelige klassesolidariteten er \u00e5 sl\u00e5ss mot prostitusjon som fenomen, og mot at kvinner skal drives inn i dette. Studier og innblikk i virkeligheten til fattige prostituerte, m\u00e5 vekke harme hos alle med rettferdighetssans. Vi kan ikke st\u00f8tte aksjoner som tilsynelatende st\u00f8tter de prostituerte, men i sitt vesen vil legge til rette for mer prostitusjon gjennom liberalisering eller liknende.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Holdninger i politiet<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Politimenn har<a href=\"https:\/\/www.politiforum.no\/benedicte-bjornland-forskning-politidirektoratet\/forskere-slar-alarm-om-sex-ukultur---jeg-blir-opprort\/205889\"> misbrukt posisjonene sine<\/a> og gitt underordna gunstige vakter og gode referanser mot sex. Ved politih\u00f8gskolens treningsleir har instrukt\u00f8rene hatt sex med kvinnelige studenter, og torsdager ble kalt \u00abknulletorsdag\u00bb. Dette har tilsynelatende sjokkert og oppr\u00f8rt politidirekt\u00f8ren og flere politikere, sj\u00f8l om deler av dette var kjent fra f\u00f8r.&nbsp;<\/p>\n\n\n\n<p>Medarbeidersamtaler viste at 200 ansatte hadde opplevd seksuell trakassering, og dette var en nedgang fra tidligere, s\u00e5 dette er ikke noe nytt. Og de samme forskerne publiserte tidligere en sak om<a href=\"https:\/\/www.politiforum.no\/forskning-kronikk-vest-politidistrikt\/barske-menn-og-tafatte-ledere--om-uheldige-kulturer-i-vest-politidistrikt\/156984\"> kulturen i Vest politidistrikt<\/a>. Om menn over f\u00f8rti som pr\u00f8vde seg p\u00e5 studenter i begynnelsen av 20-\u00e5ra, om skeivfordeling av makt mellom disse, og at vakter og referanser blei brukt som byttemiddel. De fortalte ogs\u00e5 om Utrykningsenheten i Vest, der en indre sirkel av menn, \u201cgutteklubben grei\u201d, med sterkt fokus p\u00e5 fysiske egenskaper og machokultur, har egne uniformseffekter for \u00e5 vise tilh\u00f8righet i denne eksklusive gruppa av sj\u00e5vinister. Ved skolen hadde de ogs\u00e5 en egen bar med sine egne glass. Forskerne spurte seg om de s\u00e5 \u201cen subkultur delvis utenfor kontroll, en slags stat i staten\u201d. Disse mennene viste, ikke overraskende, ei d\u00e5rlig holdning til kvinner i enheten, de kritiserte kvinnene mer enn mennene og snakka nedsettende, og kalte reine kvinnepatruljer for \u201ctampongpatruljer\u201d.<\/p>\n\n\n\n<p>Videre forteller de om manglende vilje fra ledelsen til \u00e5 gj\u00f8re noe med problemene: \u201cDet skulle settes i gang omfattende tiltak og vi var invitert til \u00e5 v\u00e6re med i prosessen. Som aksjonsforskere sa vi ja takk og gledet oss til fortsettelsen. Den kom (nesten) ikke. Det ble stille. Etter \u00e5 ha purret noen ganger fikk vi h\u00f8re om enkelttiltak av noks\u00e5 puslete karakter n\u00e5r man har med en hel kulturendring \u00e5 gj\u00f8re. Vi trakk oss deretter ut.\u201d<\/p>\n\n\n\n<p>En rapport fra Vest politidistrikt forteller ogs\u00e5 at<a href=\"https:\/\/grafen.media\/wp-content\/uploads\/2020\/06\/Rapport-om-ukultur-og-seksuell-trakassering-i-Vest-politidistrikt.pdf\"> metoo-varslere f\u00e5r negative sanksjoner<\/a> som utdriting foran kollegene og forbig\u00e5else ved ansettelser. At det hersker en fryktkultur i etaten. Flere har beviser for at det straffer seg \u00e5 varsle, mange varslere trekker seg underveis og det store flertallet velger \u00e5 ikke varsle om det de utsettes for.&nbsp; N\u00e5 er naturligvis ikke kvinnelige politi bedre enn mannlige, og spiller akkurat den samme samfunnsmessige rolla. Men m\u00e5ten de behandles p\u00e5 av sine mannlige kolleger sier mye om politiets holdninger til kvinner og hvor lett de tar p\u00e5 seksuell trakassering. I tillegg har vi relativt nylig hatt et eksempel der en ledende politimann i Agder mente berusede kvinner i bikini hadde skyld i evt. voldtekt. I Tyskland og England har det v\u00e6rt saker der politifolk har beg\u00e5tt voldtekter og drap.<\/p>\n\n\n\n<p>For det f\u00f8rste: Hvordan skulle overgrepsutsatte kvinner kunne stole p\u00e5 hjelp fra politiet n\u00e5r vi vet hva slags kvinnesyn som florerer i etaten? Det kan man naturligvis ikke, og mange som har fors\u00f8kt \u00e5 anmelde overgrep har blitt m\u00f8tt med de samme holdningene, med ydmykelser og mistenksomhet. Noe som nok er en del av grunnen til at<a href=\"https:\/\/amnesty.no\/aksjon\/krev-rettferdighet-voldtektsutsatte\"> bare 10% av voldtekter anmeldes<\/a> og av disse henlegger politiet 80%. For det andre: Et kapitalistisk samfunn der patriarkat og rasisme er vevd inn i systemet, vil konsentrere slik undertrykking i en institusjon som skal h\u00e5ndheve systemets strukturer med makt. Politiets oppgave er \u00e5 forvalte vold for den borgerlige staten. Det viser seg igjen og igjen at slike etater b\u00e5de trekker til seg flere sj\u00e5vinister, og at de gj\u00f8r de ansatte mer sj\u00e5vinistiske.<\/p>\n\n\n\n<p><strong>Oppsummering<\/strong><\/p>\n\n\n\n<p>Eksemplene og tallene vi har sett p\u00e5 viser at vold mot kvinner ikke handler om individer, men er et stort samfunnsproblem. Det viser ogs\u00e5 at den kommer i uttrykk i mange former, fra v\u00e5pen i krig til verbale former og som noe fattige kvinner m\u00e5 godta i forhold eller prostitusjon. Vi har ogs\u00e5 sett at politiet, som vi er l\u00e6rt opp til skal beskytte \u2013 er gjennomsyra av patriarkalske holdninger og en kultur som gir lite grunn til tillit. Videre henger kampen mot vold mot kvinner dermed ogs\u00e5 sammen med andre kamper for kvinners rettigheter. Som kamp for abortrettigheter og kamp for l\u00f8nn og velferdstjenester.&nbsp;<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>Mandag 31.10. ble det holdt \u00e5pent m\u00f8te om vold mot kvinner. Vi deler innledninga som ble holdt p\u00e5 m\u00f8tet.<\/p>\n","protected":false},"author":8,"featured_media":3190,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"advanced_seo_description":"","jetpack_seo_html_title":"","jetpack_seo_noindex":false,"_jetpack_memberships_contains_paid_content":false,"footnotes":""},"categories":[1],"tags":[24],"class_list":["post-3189","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-uncategorized","tag-kvinnekamp"],"jetpack_featured_media_url":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Design-uten-navn-2022-11-07T211034.998.png?fit=1160%2C653&ssl=1","jetpack_shortlink":"https:\/\/wp.me\/pchuPf-Pr","jetpack-related-posts":[{"id":3196,"url":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=3196","url_meta":{"origin":3189,"position":0},"title":"25. november: Bekjemp vold mot kvinner!","author":"Kampkomiteen","date":"19. november 2022","format":false,"excerpt":"Kampkomiteen oppfordrer til \u00e5 markere den internasjonale dagen mot vold mot kvinner den 25. november, ved \u00e5 delta p\u00e5 aktiviteter i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand.","rel":"","context":"i \"25. november\"","block_context":{"text":"25. november","link":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?tag=25-november"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Untitled-9.jpg?fit=1024%2C768&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Untitled-9.jpg?fit=1024%2C768&ssl=1&resize=350%2C200 1x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Untitled-9.jpg?fit=1024%2C768&ssl=1&resize=525%2C300 1.5x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Untitled-9.jpg?fit=1024%2C768&ssl=1&resize=700%2C400 2x"},"classes":[]},{"id":6993,"url":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=6993","url_meta":{"origin":3189,"position":1},"title":"Trondheim: Rapport fra 8. mars","author":"Kampkomiteen","date":"10. mars 2024","format":false,"excerpt":"I forkant av det \u00e5rlige torgm\u00f8tet samlet aktivistene, og medlemmer av Somalisk Velferdsforening seg \u00f8verst i Trondheims st\u00f8rste g\u00e5gate der det ble stilt opp banner med tekstene \u00abBekjemp vold mot kvinner!\u00bb og \u00abSt\u00f8tt den palestinske motstandskampen \u2013 Fritt Palestina!\u00bb","rel":"","context":"i \"8. mars\"","block_context":{"text":"8. mars","link":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?tag=8-mars"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/unnamed.png?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/unnamed.png?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=350%2C200 1x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/unnamed.png?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=525%2C300 1.5x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/unnamed.png?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=700%2C400 2x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2024\/03\/unnamed.png?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=1050%2C600 3x"},"classes":[]},{"id":8027,"url":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=8027","url_meta":{"origin":3189,"position":2},"title":"25. november 2024: Uttalelse fra Kampkomiteen","author":"Kampkomiteen","date":"19. november 2024","format":false,"excerpt":"Som tidligere \u00e5r vil 25. november, den internasjonale dagen mot vold mot kvinner, markeres i flere byer i Norge.","rel":"","context":"Liknende innlegg","block_context":{"text":"Liknende innlegg","link":""},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/1.jpg?fit=1200%2C675&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/1.jpg?fit=1200%2C675&ssl=1&resize=350%2C200 1x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/1.jpg?fit=1200%2C675&ssl=1&resize=525%2C300 1.5x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/1.jpg?fit=1200%2C675&ssl=1&resize=700%2C400 2x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2023\/03\/1.jpg?fit=1200%2C675&ssl=1&resize=1050%2C600 3x"},"classes":[]},{"id":6582,"url":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=6582","url_meta":{"origin":3189,"position":3},"title":"25. november: Bekjemp vold mot kvinner!","author":"Kampkomiteen","date":"20. november 2023","format":false,"excerpt":"Kampkomiteen vil markere den internasjonale dagen mot vold mot kvinner 25. november, og oppfordrer varmt til \u00e5 delta i demonstrasjoner og markeringer denne dagen.","rel":"","context":"i \"Demonstrasjon\"","block_context":{"text":"Demonstrasjon","link":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?tag=demonstrasjon"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Bilde8tog-scaled.jpg?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Bilde8tog-scaled.jpg?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=350%2C200 1x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Bilde8tog-scaled.jpg?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=525%2C300 1.5x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Bilde8tog-scaled.jpg?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=700%2C400 2x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2022\/11\/Bilde8tog-scaled.jpg?fit=1200%2C800&ssl=1&resize=1050%2C600 3x"},"classes":[]},{"id":2312,"url":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=2312","url_meta":{"origin":3189,"position":4},"title":"Kraftfull markering av 25. november","author":"Kampkomiteen","date":"28. november 2021","format":false,"excerpt":"Kampdagen 25. november har blitt markert i flere norske byer. Aktivister fra Kampkomiteen rapporterer fra demonstrasjoner og markeringer i Oslo, Bergen, Trondheim og Kristiansand.","rel":"","context":"i \"Demonstrasjon\"","block_context":{"text":"Demonstrasjon","link":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?tag=demonstrasjon"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/IMG_20211125_213631_477.jpg?fit=1200%2C974&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/IMG_20211125_213631_477.jpg?fit=1200%2C974&ssl=1&resize=350%2C200 1x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/IMG_20211125_213631_477.jpg?fit=1200%2C974&ssl=1&resize=525%2C300 1.5x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/IMG_20211125_213631_477.jpg?fit=1200%2C974&ssl=1&resize=700%2C400 2x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2021\/11\/IMG_20211125_213631_477.jpg?fit=1200%2C974&ssl=1&resize=1050%2C600 3x"},"classes":[]},{"id":8516,"url":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=8516","url_meta":{"origin":3189,"position":5},"title":"Trondheim: Antiimperialistisk 8. mars","author":"Kampkomiteen","date":"9. mars 2025","format":false,"excerpt":"L\u00f8rdag 8. mars markerte Kampkomiteen arbeiderkvinnenes internasjonale kampdag ved \u00e5 vise st\u00f8tte til det palestinske folket og arbeiderkvinner i undertrykte land og i Norge.","rel":"","context":"i \"Demonstrasjon\"","block_context":{"text":"Demonstrasjon","link":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?tag=demonstrasjon"},"img":{"alt_text":"","src":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Folk-pa-torget.png?fit=1000%2C667&ssl=1&resize=350%2C200","width":350,"height":200,"srcset":"https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Folk-pa-torget.png?fit=1000%2C667&ssl=1&resize=350%2C200 1x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Folk-pa-torget.png?fit=1000%2C667&ssl=1&resize=525%2C300 1.5x, https:\/\/i0.wp.com\/kampkomiteen.net\/wp-content\/uploads\/2025\/03\/Folk-pa-torget.png?fit=1000%2C667&ssl=1&resize=700%2C400 2x"},"classes":[]}],"jetpack_sharing_enabled":true,"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3189","targetHints":{"allow":["GET"]}}],"collection":[{"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts"}],"about":[{"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/post"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/8"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=3189"}],"version-history":[{"count":0,"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/posts\/3189\/revisions"}],"wp:featuredmedia":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/media\/3190"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=3189"}],"wp:term":[{"taxonomy":"category","embeddable":true,"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcategories&post=3189"},{"taxonomy":"post_tag","embeddable":true,"href":"https:\/\/kampkomiteen.net\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Ftags&post=3189"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}