{"id":2219,"date":"2021-09-13T15:59:04","date_gmt":"2021-09-13T13:59:04","guid":{"rendered":"https:\/\/kampkomiteen.org\/?p=2219"},"modified":"2023-09-10T19:03:29","modified_gmt":"2023-09-10T17:03:29","slug":"markering-for-militaerkuppet-i-chile-11-september-1973","status":"publish","type":"post","link":"https:\/\/kampkomiteen.net\/?p=2219","title":{"rendered":"Markering av milit\u00e6rkuppet i Chile 11. september 1973"},"content":{"rendered":"
<\/div>\n\n

Skrevet av aktivister i Kristiansand.<\/em><\/p>\n\n\n\n

L\u00f8rdag 11. september ble det arrangert ei markering i Kristiansand til minne om ofrene for milit\u00e6rkuppet og diktaturet. Arrangementet var i regi av arbeidsgruppa for markering av 11.september i Chile, som best\u00e5r av enkeltpersoner, og representanter fra Latin-Amerikagruppene, IMT, SV, NKP, R\u00f8dt, Mestizo og Kampkomiteen.<\/p>\n\n\n\n

Det ble holdt flere appeller om situasjonen rundt kuppet og om situasjonen i Chile n\u00e5, om behovet for sosialisme og at det vi trenger er folkelig kamp. Norges imperialistiske rolle i Chile var ogs\u00e5 et aktuelt tema, som Statkraft som utbytter chilenske arbeidere og naturressurser, og den p\u00e5g\u00e5ende konflikten mellom bedriften og arbeiderne<\/a>. Viktigheten av \u00e5 hjelpe folk i n\u00f8d, og det store engasjementet kuppet vekka i Kristiansand ble ogs\u00e5 tatt opp, og det ble oppfordra til \u00e5 ikke bare engasjere seg i internasjonal solidaritet, men ogs\u00e5 i antiimperialistisk arbeid. <\/p>\n\n\n\n

En av appellantene delte fra sin egen historie og minner fra kuppet, og vi deler appellen hennes her:<\/p>\n\n\n\n

\n

11. september 1973 <\/strong><\/p>\n\n\n\n

Dagen for milit\u00e6rkuppet i Chile med st\u00f8tte USA, fra h\u00f8yre og det kristendemokratiske partiet.<\/p>\n\n\n\n

Dagen da et av de blodigste diktaturene i latin-amerika begynner. Dagen som ville sette uutslettelige spor i livet mitt. <\/p>\n\n\n\n

I 1973 studerte jeg p\u00e5 en teknisk skole i santiago. en ung student som de fleste, med dr\u00f8mmer, m\u00e5l og idealer. Det hadde g\u00e5tt, allerede tre \u00e5r, siden regjeringen av Salvador Allende hadde blitt valgt. Den eneste regjeringen som ga muligheter for gratis skolegang til hver ungdom uavhengig av deres sosiale klasse. <\/p>\n\n\n\n

Likheten begynte \u00e5 utvikle seg for alle. Jeg f\u00f8lte meg glad, sikker p\u00e5 \u00e5 se at mitt folk ikke lenger ville v\u00e6re slaver av makt, urettferdighet og sosial ulikhet. <\/p>\n\n\n\n

Jeg hadde aldri trodd at det fra nattens m\u00f8rke hj\u00f8rner av fascismen, skulle dukke opp et diktatur som ville \u00f8delegge livet, dr\u00f8mmer og idealer for millioner av chilenere. <\/p>\n\n\n\n

11. september 1973 var jeg tre kvartaler fra presidentpalasset, der skolen jeg gikk p\u00e5 l\u00e5. Noen skoletimer hadde g\u00e5tt. Midt i en av timene, plutselig, dukket v\u00e6pnede soldater opp, avbr\u00f8t timen og ga ordre om at vi skulle forlate skolen og s\u00e5 g\u00e5 hjem. I det \u00f8yeblikket var vi veldig forvirret. Ingen forklarte hva som skjedde. Det ble forbudt \u00e5 stille sp\u00f8rsm\u00e5l, vi m\u00e5tte bare adlyde ordrene med trusler om arrestasjon. <\/p>\n\n\n\n

Jeg husker at ei venninne og jeg begynte \u00e5 g\u00e5 i retning mot presidentpalasset for \u00e5 pr\u00f8ve \u00e5 ta en buss hjem. Da s\u00e5 vi milit\u00e6re stridsvogner som blokkerte Alameda, som er hovedgaten i Santiago, et lite stykke unna h\u00f8rtes skudd fra forskjellige steder, lastebiler med soldater kom og gikk, det var som \u00e5 v\u00e6re i krig. <\/p>\n\n\n\n

Vi ble tvunget til \u00e5 g\u00e5 en annen gate, s\u00e5 m\u00e5tte vi g\u00e5 mange, mange kvartaler. Kollektivtrafikken hadde stort sett stoppet. <\/p>\n\n\n\n

Jeg husker ogs\u00e5 at vi m\u00e5tte passere foran et milit\u00e6rt regiment som l\u00e5 bare noen kvartaler fra klesfabrikken Yarur Sumar. Fabrikken som hadde g\u00e5tt over til arbeidernes eiendom. Der s\u00e5 vi at arbeiderne ble kastet veldig voldelig ut. <\/p>\n\n\n\n

Vi begynte \u00e5 bli veldig redde og f\u00f8lte frykt da vi kom hjem etter vi hadde g\u00e5tt i noen timer. Det var da vi fant ut hva som hadde skjedd, presidentpalasset hadde blitt angrepet, og rykter om at v\u00e5r president hadde blitt myrdet. <\/p>\n\n\n\n

Det er mye forvirring, vi blir informert av noen kamerater at vi m\u00e5tte \u00f8delegge ethvert dokument som kunne vise v\u00e5r st\u00f8tte til regjeringen av Salvador Allende. <\/p>\n\n\n\n

Det er der jeg m\u00e5 \u00f8delegge skolesekken min som bar det mest kjente bildet av Che Guevara og den kommunistiske ungdommens nylig oppn\u00e5dde medlemskort. <\/p>\n\n\n\n

Solnedgangen kommer, portforbud erkl\u00e6res. Natten kommer, skytingen begynner, vi m\u00e5 legge oss og sove p\u00e5 gulvet av frykt for kuler. Helikoptrene h\u00f8res og sees med sterkt lys, vi blir ofte raidet om natten. Dagene g\u00e5r. <\/p>\n\n\n\n

De tar v\u00e5re naboer, venner, kamerater\u2026 <\/p>\n\n\n\n

Frykten i meg vokser n\u00e5r vi hver dag er vitner til grusomheten som kulene etterlater om natten. Hver morgen passerte en milit\u00e6r lastebil forbi gata v\u00e5r, Departamental, for \u00e5 plukke de uskyldige mennesker som ble myrdet om natten. <\/p>\n\n\n\n

Ukene g\u00e5r og de som ble tatt, kommer ikke tilbake, ingen vet hvor de er, det snakkes om tortur, forsvinninger og fulle fengsler. <\/p>\n\n\n\n

Dette ble, dessverre, senere en realitet. <\/p>\n\n\n\n

Kj\u00e6re venner, kamerater, compa\u00f1eros. <\/p>\n\n\n\n

Med dette, vil jeg deler med dere min erfaring og det jeg opplevde i det \u00f8yeblikket. I begynnelsen av diktaturet som stjal og \u00f8dela v\u00e5r ungdom, v\u00e5r sikkerhet. Diktaturet som s\u00e5dde frykt og etterlot i meg og hos millioner av kamerater de dypeste s\u00e5rene som aldri vil bli slettet! <\/p>\n\n\n\n

Aldri mer i Chile. <\/p>\n\n\n\n

Ingen tilgivelse, ingen glemt!!<\/p>\n<\/blockquote>\n\n\n\n

I tillegg til de politiske appellene var ogs\u00e5 chilensk mat og kultur var ogs\u00e5 en viktig del av arrangementet. Det ble servert empanadas, og husbandet spilte kjente politiske sanger, blant annet sanger av og om Victor Jara som ble drept 15. september 1973, og som har blitt et viktig symbol for kampen mot undertrykking. Som en del av markeringa ble ogs\u00e5 filmen Machuca<\/a> vist i forkant av arrangementet. Filmen gir et bilde av situasjonen i chile i tida f\u00f8r og etter kuppet, sett gjennom to gutter fra familier med forskjellig klasse og politisk tilh\u00f8righet.   <\/p>\n\n\n\n

Plegaria a un Labrador<\/em><\/strong>
Utgitt av Victor Jara i 1969, og finnes ogs\u00e5 i en norsk oversettelse med tittelen B\u00f8nn til en arbeider<\/em><\/a>. <\/em><\/p>\n\n\n\n

Solo digo compa\u00f1eros<\/em><\/strong>
Utgitt av uruguayanske Daniel Viglietti i 1971, og finnes ogs\u00e5 p\u00e5 norsk: Jeg sier bare kamerater<\/em><\/a> (27:11).<\/p>\n\n\n\n